EU har definert kreft som en av fem store samfunnsutfordringer som har fått sine tilsvarende målrettede samfunnsoppdrag, såkalte missions. Hvert år får 3,5 millioner europeere diagnosen kreft. Om utviklingen fortsetter, vil tallet være 4,3 millioner i 2035.
Under møtet Fremtidens kreftbehandling på Arendalsuka var årets tema hvordan vi best kan lykkes med et samfunnsoppdrag på kreft i Norge, og hvilken betydning dette vil ha for helsenæringen, norsk eksport, norsk økonomi og norske pasienter.
– EU Cancer Misson er ikke noe som skal skje i Brussel, det er noe som må implementeres nasjonalt, i EU-landene. Det krever kommunikasjon, lydhørhet og villighet til forandring. Og det krever at man aksepterer at det vil ta tid før endringene skjer. Målet er å gi 3 millioner kreftpasienter et bedre liv innen 2030, sa Christine Chomienne, Vice Chair i EU Cancer Mission, på video fra Brussel.
Gikk du glipp av møtet, eller vil se det igjen? Se opptaket her
Alle kluter til – ned med siloene
Astrid Bjerke i Kreftforeningen er strategisk rådgiver for EU Cancer Mission i Norge.
– At EU har fått til et mission på kreft er mye takket være EU-kommisjonens presiden Ursula von der Leyen, som har et personlig engasjement for saken. Dette er en historisk satsing fra EUs side på helse generelt og kreft spesielt. 4 milliarder euro er øremerket kreft i denne runden, og alle – også Norge – kan søke om midler. Målet er å mobilisere ressursene vi allerede har mot et felles mål, slik at vi får mest mulig ut av det. Man snur alle steiner: lovgivning, kampanjer, samarbeid mellom helseforetak og næringslivet og så videre, sier Bjerke.
Catrine Lofthus, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, bekrefter at norske myndigheter er klare for å bidra i EUs cancer mission.
– Norge ønsker å være med på dette samfunnsoppdraget – alle pillarene. Og Norge forhandler om å være med i EUs helseregion på så like vilkår som andre EU-land som mulig. Etter pandemien har EU sett at man må jobbe mye mer sammen, også på helseområdet, og blant annet få til mer legemiddelproduksjon i Europa. Vi har et fantastisk helsevesen i Norge, men vi er litt redd for å åpne oss opp og få til samarbeid på tvers. Jeg skulle ønske sykehusene var enda flinkere til å samarbeide med industrien og vise hvilken fantastisk testarena sykehusene er for å drive forskningen videre, sa Lofthus.
Idar Kreutzer, direktør i NHO, trakk frem både ThermoFisher, GE Healthcare, AstraZeneca, Novo Nordisk og Novartis som eksempler på viktig kompetanse og tilstedeværelse i Norge for å bygge helsenæring.
– Ja, vi er siloorienterte, men sammenlignet med mange andre land er vi flinke til å samarbeide. Vi er pragmatiske, kunnskapsbaserte og klarer å få til mye sammen. Vi ble alle imponert da vi så kraften som lå i utvikling av vaksiner i pandemien, med et reelt samarbeid mellom myndigheter og industrien. Det er den typen erfaringer vi skal bringe med oss.
Politisk vilje
Even A Røed, Ap, Alfred Bjørlo, Venstre og Kristoffer Robin Haug, MDG diskuterte mulighetene for Norge og er enige om at silotankegangen er i ferd med å bli historie.
– Vi jobber jo med en ny kreftstrategi og vi har signalisert at vi ønsker at EUs cancer mission skal være en del av vår kreftstrategi. Vi er veldig godt tjent med å samarbeide med EU på dette, både helsedepartementet og næringsdepartementet, sier Even Røed.
Alfred Bjørlo mener gevinsten for den enkelte av oss også er åpenbar.
– Jeg sitter i næringskomiteen, og den jobben vi har med å erstatte de enorme oljeinntektene med nye næringer en ufattelig krevende jobb. Innen helsenæring er vi på terskelen til å få til noe dersom vi stokker beina våre rett. Mye av det som mangler for å få dette til er politikk – politiske grep og samordning – slik at dette henger sammen på en annen måte. Skattepolitikken, arbeidsgiveravgiften, og så videre, sier Bjørlo.
Haug fra MDG har jobbet i Forskningsrådet med mission på miljø, og kjenner derfor oppdraget godt. Han er litt bekymret for hvor sterk forankringen er i politisk ledelse, og frykter det blir et hobbyprosjekt dersom ingen tar politisk eierskap. Han mener det er svært viktig med tanke på næringslivet og Norges økonomi at man satser på dette.
– Vi ligner mer på Nigeria enn på Sverige på Harvard Universitys kart over næringer som de enkelte landene lener seg på. Vi har ikke mange næringer i et tett nettverk, som i Sverige, men noen få næringer som driver med ressursuthenting, som i Nigeria. Det er sårbart, påpekte han.
Even Røed lover at veikartet for helsenæringen og kreftstrategien som arbeidet allerede er i gang med, blir viktige bidrag, og han er sikker på at disse ikke kommer til å legges på is hvis en ny regjering overtar.
– Det blir nok i så fall bare gjort noen justeringer. Og arbeidsgiveravgiften vet jeg skal bli bort. Jeg tror dette blir veldig bra til slutt.
På Oslo Cancer Clusters nettsider kan du lese om møtet på engelsk
Gikk du glipp av møtet, eller vil se det igjen? Se opptaket her