Selv om medlemskapet i LMI er ferskt, er selskapet godt voksent. Det ble etablert i 1987, som en del av Ås apotek. I gamledager var all legemiddelproduksjon på apotek, det var først på 1850-tallet at industrien begynte å ta over. Da den nye apotekloven kom i 2001 tok Alliance apotek over Ås apotek, og i 2003 ble produksjonsavdelingen skilt ut som eget selskap, som en del av Serviceproduksjon AS.
– Før var vi medlem i Virke, fordi vi var et apotek. Men nå er vi nok likere andre legemiddelprodusenter, så da hører vi mer hjemme i LMI, sier Apeland.
Småbarnsforeldre og pensjonister vil dra kjensel på produktene
I 2018 ble den lille bedriften solgt videre til Curida, men de produserer fortsatt under apotektilvirkningsregelverket. Småbarnsforeldre vil nok dra kjensel på mange av produktene i porteføljen: Krystallfiolett, Hvitvask sinkliniment, Bergensk brystbalsam, Hydrogenperoksid, Jordnøttolje, Salisylolje og Dentinox.
(Saken fortsetter under bildet)
– Vi produserer fortsatt alle produktene våre på vegne av Serviceproduksjon, som er et datterselskap av Apotekforeningen. I sortimentet vårt er hostesafter, avføringsmidler, forskjellige desinfiserende midler og noen kosmetikkprodukter, blant annet. Oppskriften på vårt ene produkt, Bergensk brystbalsam, er trolig så mye som 500 år gammel – selv om den er justert en del gjennom tiden. For 500 år siden besto den av mye mer sprit, ler Apeland.
Fordeler med drive under apotektilvirkningsregelverket
De 13 ansatte består foruten Apeland selv av farmasøyter, produksjonsmedarbeidere og en teknisk leder.
– Vi opererer under et litt spesielt regelverk som heter Forskrift om tilvirkning av legemidler i apotek. Det gjør at vi ikke har markedsføringstillatelse (MT) for våre produkter, og vi har noen unntak fra full GMP (Good Manufacturing Practice) – selv om vi i stor grad følger GMP. Vi produserer enkle, rene produkter, og vi bruker kun kvalitetsråvarer i henhold til den europeiske farmakopé.
Råvarene kjøpes til dels gjennom Curida, og noen kjøpes direkte og analyseres av oss. De sender også noen av sine ferdige produkter til Curida for analyse og kvalitetskontroll.
– Noe gjør vi også selv på vår lille lab, men prosedyrene, spesifikasjonene og forskriftene som skal følges er de samme uansett størrelse, så det er en helt enorm jobb for et lite selskap. Fordelen med å operere etter disse reglene er at vi kan snu oss fort rundt. Vi trenger ikke vente 280 dager på å få MT, slik andre legemiddelselskaper må, sier Apeland.
Trenger oppdatering av regelverket for å kunne bidra i beredskapssammenheng
Han mener dette er en stor fordel med tanke på beredskap.
– Jeg tror at Ås produksjonslab, i samarbeid med Serviceproduksjon AS, kan være en viktig bidragsyter i mangel – og beredskapssituasjoner. Men vi trenger en oppdatering av regelverket, for slik det er i dag er det altfor risikofylt for oss. Vi kan risikere å bruke en halv million kroner på å utvikle en analysemetode for et produkt vi skal produsere midlertidig, og så kommer en annen aktør på banen og vi må stoppe arbeidet umiddelbart. Det gjelder også salg av allerede produserte varer. Vi kan risikere å produsere for eksempel paracetamol-mikstur for 2 millioner kroner og ikke få solgt noe av det. En avtale med staten om å være i beredskap – mot at de betaler oss noe – kunne løst situasjonen. Men da trenger vi velvilje med tanke på regelverket. Jeg er enig i at legemidler bør ha MT, men når en MT ikke finnes i Norge, skal da pasienter ikke få tilgang, eller skal vi gå for apotektilvirkede legemidler, spør Apeland retorisk.
Han sier de kunne produsert legemidler det har vært mangel på, som hostesaft med etylmorfin, eller produkter som har gått ut av markedet på grunn av lav etterspørsel, som Imodium-mikstur mot diaré eller Vallergan-mikstur.
– Det koster 400 000 kroner i året å opprettholde en markedsføringstillatelse, så når etterspørselen er lav i et lite land som Norge, er det noen legemiddelselskaper som trekker sin MT, og produktet blir ikke lenger tilgjengelig her. Der kan vi altså bidra – hvis vi får lov av myndighetene, sier Apeland.
