Mye kunne vært spart inn ved å innføre et voksenvaksinasjonsprogram.
Det viser en fersk rapport Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra LMI (LMIs faggruppe for vaksiner) og Apotekforeningen.
Hvis det vaksineres mot disse sykdommene slik at kostnadene forbundet med dem reduseres med 25 % innen 2030, vil reduksjonen i produksjonstap anslås til 3,9 milliarder kroner og reduksjonen i helsetap vil være på 6 403 kvalitetsjusterte leveår, viser rapporten.
I dag hviler ansvaret på den enkelte
Den ble presentert på et frokostmøte onsdag morgen, foran en sal bestående av klinikere, embetsverk, helsemyndigheter, pasienter, apotek og industri. På scenen sto blant andre Legeforeningens president Anne-Karin Rime, Apotekforeningens fagdirektør Hanne Andresen og generalsekretær i LHL Astma og Allergi, Helle Grøttum.
Kostnadene Oslo Economics har regnet på er blant den voksne befolkningen (20+). Disse fire sykdommene medfører også nærmere 14 milliarder kroner i produksjonstap (fordi syke folk er hjemme fra jobb) og nærmere 33 milliarder kroner i helsetap. At vi stadig blir flere eldre innebærer at disse sykdomskostnadene bare vil øke i årene fremover.
Slik det er i dag må de fleste voksne betale for vaksinene selv – til forskjell fra barnevaksinasjonsprogrammet, som er betalt av det offentlige. Vaksineutgifter i barnevaksinasjonsprogrammet utgjør likevel bare 0.06 % av offentlige helseutgifter. De voksne må dessuten selv finne ut hvilke vaksiner som er anbefalt for dem – til forskjell fra barnevaksinasjonsprogrammet.
Bare 3 % av helsebudsjettet brukes på forebygging
Totalt brukes bare 3 % av de totale helseutgiftene i dag på forebyggende tiltak. Men hvorfor brukes bare 3 % av helseutgiftene på forebygging, mens hele 97 % brukes på behandling og oppfølging av syke pasienter? Hvorfor er det så vanskelig å prioritere forebyggende tiltak når det egentlig er politisk enighet om viktigheten av slik arbeid? Christoffer Bugge i Oslo Economics mener det kan skyldes at forebyggende tiltak gir langsiktige gevinster, mens kostnadene må betales i dag. Det er heller ikke alltid de samme aktørene som bærer kostnadene som opplever gevinster av forebyggende tiltak.
– Vi har ikke regnet på hvor lønnsømt det er med voksenvaksinasjonsprogram, for vi vet ikke hvilke vaksiner som skal inngå, hvor gode de er, hvilke personer som skal tilbys vaksinene og hvorvidt de vil la seg vaksinere. Vi vet heller ikke hvem som skal betale for dette. Men vi har sett på hvilke gevinster vi som samfunn kunne oppnådd hvis vi styrket den forebyggende innsatsen gjennom et voksenvaksinasjonsprogram som inkluderer vaksiner mot disse fire sykdommene – influensa, RS-virus, helvetesild og pneumokokksykdom, sier Bugge.
Tre hypotetiske scenarier for innsparing
I rapporten har de regnet på tre hypotetiske scenarier:
- Hvis kostnadene forbundet med disse fire sykdommene reduseres med 10 %, vil reduksjonen i helsetjenestekostnader være på 122 millioner kroner. Reduksjonen i produksjonstap anslås til 1, 6 milliarder kroner og reduksjonen i helsetap vil være på 2 561 kvalitetsjusterte leveår.
- Hvis kostnadene forbundet med disse fire sykdommene reduseres med 25 %, vil reduksjonen i helsetjenestekostnader være på 305 millioner kroner. Reduksjonen i produksjonstap anslås til 3,9 milliarder kroner og reduksjonen i helsetap vil være på 6 403 kvalitetsjusterte leveår.
- Hvis kostnadene forbundet med disse fire sykdommene reduseres med 50 %, vil reduksjonen i helsetjenestekostnader være på 610 millioner kroner. Reduksjonen i produksjonstap anslås til 7,9 milliarder kroner og reduksjonen i helsetap vil være på 12 806 kvalitetsjusterte leveår.
Et vaksinasjonsprogram for voksne vil i tillegg til en friskere befolkning bidra til at flere kan stå i arbeid og bidra til samfunnets verdiskaping, redusere presset på helse- og omsorgstjenesten, redusere de økende forskjellene i befolkningens helsetilstand, redusere bruken av antibiotika, gi bedre beredskap og økt pasientsikkerhet.
Strødde fortau forebygger lårhalsbrudd – vaksiner forebygger sykdom
Helle Grøttum, generalsekretær i LHL Astma og allergi, har som sykepleier erfaring både fra nyfødt intensiv og astmaklinikk for voksne, og har derfor for eksempel kjent frykten for RS-virus på kroppen. Hun ber om at myndighetene prioriterer forebygging, selv om effekten ikke synes med det samme.
– På vegne av alle våre medlemmer ønsker vi at forebygging prioriteres. Man får en mer varig helsefordel ved å prioritere voksenvaksinasjon enn ved å behandle allerede oppstått sykdom. Man vet jo at det lønner seg å strø fortauene om vinteren, for da forebygger man lårhalsbrudd, som koster helsetjenesten store summer. Det er det samme med vaksiner. Vi må klare å se litt lengre fram og tenke mer helhetlig enn vi gjør i dag, sa Grøttum.
Legeforeningen: Enkel og gratis tilgang til vaksiner
Også Legeforeningens president, Anne-Karin Rime, mener man generelt må bli bedre på å prioritere forebygging i helse.
– I Norge har vi antakelig vært for dårlige til å prioritere forebygging over mange år, fordi alt skal være billig og alt skal være lettvint. Betydningen av en del vaksiner – ikke alle – er enorm hvis vi får nok personer til å vaksinere seg, sa Rime.
Hun mener enkel og gratis tilgang til vaksinasjon fremmer oppslutning, så finansiering er nødvendig. Og da friske midler, ikke flytting av allerede eksisterende budsjetter. Tydelig og tilgjengelige anbefaling om hvem som bør vaksineres, er viktig mener Rime.
Alle ønsker å bidra, men må bli enklere
Både legene, apotekene, vaksinasjonsklinikkene og kommunene ønsker å bidra til selve vaksineringen, men de trenger at myndighetene gir klare råd om hvem som bør ha hvilke vaksiner, og at dette kommuniseres klart og tydelig ut til innbyggerne. SMS-varsling er svært ønskelig.
Apotekforeningen mener også man bør se på reklameregelverket for vaksiner, for til tross for at myndighetene ønsker at flest mulig vaksinerer seg mot for eksempel influensa, og apotekene får lov til å sette influensavaksiner, er det strenge regler for hvordan de kan fortelle kundene om dette.
– Det må være mulig å gå litt lenger enn vi har gjort til nå, for å få informasjonen ut til innbyggerne. På apotekene kunne vi ha spurt alle over 65 om de har tatt pneumokokkvaksine de siste 6 årene, hvis vi hadde hatt tillatelse til å spørre, sa Andresen.
Sentrale forhold som grad av offentlig finansiering, egenskapene ved vaksinene og nasjonale anbefalinger vil naturlig nok påvirke både kostnadene og nytten av et vaksinasjonsprogram. Rapporten konkluderer ikke med at et vaksinasjonsprogram vil være kostnadseffektivt i Norge, og understreker at det for hver vaksine som vurderes inkludert i et program bør gjennomføres kost-nytte-vurderinger før offentlig finansiering.
Venter spent på finansiering
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, konkluderte i sin oppsummering av lanseringsmøtet med at det er svært mye alle aktørene er enige om.
– Vi ønsker å ta i bruk vaksiner i større grad for å forebygge bedre, vi ønsker å informere og nå ut til befolkningen i enda større grad, og så ønsker vi at det skal settes av midler til dette. Det siste er politisk ansvar. Vi kan minne om at Stortinget allerede har vedtatt at det skal innføres et voksenvaksinasjonsprogram. Det ble ikke satt av midler til det i statsbudsjettet, og nå har både Apotekforeningen, LMI og andre vært på Stortinget på høring denne uka og minnet om at dette er vedtatt, og at vi derfor ønsker at det skal settes av midler til det. Og så er det ikke sikkert at vi skal gå rett til fullfinansiert voksenvaksinasjonsprogram i 2024, men vi vil dit etter hvert, fordi det er den beste veien å gå for å unngå sosial ulikhet i helse, sa Skymoen.
Fakta om de fire sykdommene:
Pneumokokk er en bakterie som kan gi lungebetennelse, ørebetennelse eller bihulebetennelse, men kan også gi et alvorligere sykdomsforløp som blodforgiftning (sepsis) eller hjernehinnebetennelse (meningitt). Selv med antibiotikabehandling er dødeligheten ved alvorlig sykdom høy, om lag 20 %. Alvorlig pneumokokksykdom rammer særlig de yngste og de eldste aldersgruppene, samt personer som er spesielt utsatt på grunn av andre sykdommer. (Kilde: FHI)
Influensa gir vanligvis feber og smerter i kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. Estimater tyder på at omtrent 900 dødsfall i året kan knyttes til influensa i Norge. Dette er imidlertid et gjennomsnitt og kan variere mye fra år til år. Det er alt overveiende eldre og personer med underliggende sykdom som dør som følge influensa. (Kilde: FHI)
Helvetesild er et smertefullt utslett som forårsakes av vannkoppeviruset, varicella-zoster virus (VZV). Sykdommen kalles herpes zoster på fagspråket. Helvetesild kan noen ganger bli etterfulgt av langvarige smerter (postherpetisk nevralgi). Dette kan vare i måneder. (Kilde: NHI og Helsenorge.no)
RS-virus (respiratorisk syncytialt virus) er den hyppigste årsaken til nedre luftveisinfeksjon hos barn i første leveår, og den hyppigste årsaken til innleggelse i sykehus for spedbarn i den vestlige verden. Men i økende grad har man oppdaget at RSV også er årsak til alvorlige tilfeller av nedre luftveisinfeksjon hos eldre voksne. Dødsraten blant eldre er 1-2 %. (Kilde: FHI)