Bryne, som er seniorrådgiver i LMI på markedstilgang, holdt et innlegg om tilgangen til nye behandlinger i Norge.
– Det har vært en stor utvikling i antall nye legemidler fra industrien, og en stor andel av disse er behandlinger til sjeldne sykdommer. I 2021 var over halvparten av nye godkjente produkter i European Medicines Agency (EMA) kategorisert som sjeldne eller godkjent med betinget markedsføringstillatelse. Disse behandlingene kommer ofte med begrenset dokumentasjon, det er behandlinger som muliggjør en skreddersydd behandling for pasient og dette utfordrer systemet som godkjenner nye behandlinger. Det er et behov for å bevisstgjøre og sette fokus på denne endringen for å kunne tilrettelegge for innføring av de nye behandlingene, sa Bryne.
IQVIA-analysen fra i år viser 47 % av alle nye medisiner som er godkjent i Europa, mellom 2018 og 2021, er tilgjengelige i den offentlige helsetjenesten i Norge. Norge plasseres på en 17. plass, av 37 land, i Europa og havner dermed bak land som Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Italia, Tsjekkia og Hellas. Tiden det tar fra et legemiddel har fått EMA-godkjennelse til det er godkjent for offentlig finansiering i Norge er i snitt 443 dager.
Det er kun 34 % av alle EMA-godkjente legemidler til behandling av sjeldne sykdommer som er godkjent for offentlig finansiering i Norge, det gir Norge en 19. plass i Europa.
– Det at Norge havner bakpå engasjerer mange, og det har blitt bredt omtalt i media. Dette får store konsekvenser for pasientene. En rekke pasientforeninger har tatt til orde for at Norge bruker for lang tid på å innføre nye behandlinger, sa Bryne.
– Mulighet til å påvirke og få til en endring
Asbjørg Stray-Pedersen, Oslo Universitetssykehus (OUS), ledet deretter en panelsamtale hvor Bryne deltok, i tillegg til Egil Bakkeheim, overlege på CF-senteret, Svein Otto Fredwall, overlege på TRS, Lars Gunnar Høgstad og Ole Kristian Prestrud, begge fra Mukopolysakkaridose (MPS)-foreningen.
Bryne tok opp LMIs arbeid i forkant av nye prioriteringsmelding, hvor vi gir innspill til de tre ekspertgruppene som skal utarbeide nytt kunnskapsgrunnlag i forkant av meldingen, de skal se på åpenhet, perspektiv og tilgang. Hun oppfordret andre aktører til også å gi sine innspill.
– Det er nå vi har mulighet til å påvirke og få til en endring. Jeg oppfordrer alle til å engasjere dere og skrive innspill til ekspertgruppene. Det er viktig at pasientforeningene på sjeldne tilstander samler seg og deler erfaringer, sa Bryne.
Prestrud i MPS-forening fortalte at de, sammen med flere foreninger for sjeldne tilstander, har gitt innspill til ekspertgruppene.
– Vi har en del gode formuleringer i dagens prioriteringsmelding for å ivareta sjeldne tilstander, men det er en setning som slår i hjel det meste, og det er setningen om at «det er legitimt å ikke innføre effektiv medisin om kostanden blir for høy». Det virker som om dette er kjøreregelen for Beslutningforum, at det er der de har sitt trumfkort. På grunn av dette mister ofte de som har sjeldne sykdommer mulighet for å få medisin. Som Katrine Bryne oppfordret til, så samler vi som jobber for sjeldne tilstander oss, sammen med andre sjeldne foreninger, til å bli en paraplyforening. Vi har skrevet innspill til ekspertgruppene hvor vi peker på behovet for at sjeldenhet må prioriteres spesielt som eget kriterium. Vi har også gitt innspill til statsbudsjettet, sammen med koalisjonen for sjeldne diagnoser. Så vi har en vilje til å stå samlet for å kjempe for sjeldne diagnoser, sa Ole Kristian Prestrud i MPS-foreningen.
Fredwall viste til tallene fra IQVIA-rapporten og mener at Norge har et stykke arbeid som må gjøres for å få bedre tilgang til nye behandlinger.
– De fleste land vi liker å sammenligne oss når det gjelder tilgang til nye behandlinger, er over oss. Da må vi stille spørsmål ved om vi har funnet de riktige verktøyene i Norge. Innbyggerne forventer at vi flytter oss opp på denne listen. Det er åpenbart noe som ikke fungerer, og det handler ofte om pris, sa Fredwall.
