Helseberedskapsmeldingen: – For svak på nasjonale tiltak

Det er positivt at det endelig kommer en helseberedskapsmelding – med tydeligere plassering av ansvar. Men på nasjonale tiltak er den for svak, sier LMIs Leif Rune Skymoen.

Publisert 24. november 2023
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la i dag frem historiens første helseberedskapsmelding. LMIs Leif Rune Skymoen skal lese grundig gjennom meldingen han har hatt store forventninger til.

Regjeringen la i dag frem historiens første helseberedskapsmelding. Den har fått navnet «En motstandsdyktig helseberedskap», og skal gi politisk og strategisk retning for norsk helseberedskap.


– Denne meldingen handler om hvordan vi skal stå best mulig rustet til å møte fremtidige kriser. Bedre samhandling og internasjonalt samarbeid er viktig for å styrke norsk helseberedskap, slik meldingen beskriver, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

Administrerende direktør i LMI Leif Rune Skymoen hadde store forventninger til helseberedskapsmeldingen, og sier den inneholder mye bra. Men det er også viktige ting som mangler.

– Internasjonale forpliktende avtaler er avgjørende for å sikre norsk legemiddelberedskap, men vi trenger også nasjonale tiltak – og her er meldingen dessverre svak, sier Skymoen.

I meldingen foreslår regjeringen fire grep for å styrke den norske helseberedskapen:

  • Ny modell for helseberedskap
    Regjeringen etablerer en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Modellen skal sørge for avklarte roller og ansvar i helsesektoren, og bidra styrket og mer systematisk arbeidet med sikkerhet og beredskap.
  • Økt fleksibilitet og omstilling
    Regjeringen legger til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet. Det krever prioritering, oversikt over personellressurser, og omdisponering og mobilisering av ressurser.
  • Bedre samvirke – utnytte samfunnets samlede ressurser
    Regjeringen styrker samvirket på tvers av sektorer, og samarbeidet med frivillige og næringslivet.
  • Styrke internasjonalt samarbeid
    Regjeringen styrker Norges internasjonale samarbeid om helseberedskap. Viktigst mener de det er å få på plass en avtale om deltakelse i EUs styrkede helseberedskap – på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig.

Produksjon i Norge gir økt beredskap

Regjeringen viser til veikartet for helsenæringen og gjør det klart at de vil satse ytterligere på å legge til rette for produksjon av legemidler i Norge.

– Det støtter vi, og da er det ekstra viktig at det settes muskler bak det, sier Skymoen.

LMI savner imidlertid klare planer for hvordan legemiddelindustrien i Norge skal bli en større del av beredskapen, og etterlyser at staten inngår beredskapsavtaler med fabrikker i Norge.

– Det er vedtatt av Stortinget, og må følges opp, sier Skymoen.

Legemidler som er i Norge, må forbli i Norge

Regjeringen vil legge til rette for at et felles europeisk legemiddellager kan etableres i Norge.

– Det er svært positivt. Vi trenger imidlertid også nasjonale lager, og et vi må ha et forbud mot eksport av legemidler fra beredskapslagrene for å hindre at de blir eksportert til markeder som er villig til å betale en høyere pris for dem, sier Skymoen.  

LMI kommer tilbake med mer

Les også:

LMI i Dagens Medisin i går: Disse tiltakene vil styrke legemiddel-beredskapen

LMI i Dagens Medisin i dag: Savner plan for samarbeid med legemiddelprodusenter

Skymoen intervjues av Altinget
Skymoen intervjues av Dagens Medisin