Agilera er et nytt navn for mange, men selskapet er rett og slett radiofarmasi-delen i IFE (Institutt for energiteknikk). I mars i år ble Agilera etablert som eget selskap. Men beliggenheten, lokalene og kompetansen er den samme som før. Eieren er fortsatt IFE (etablert i 1948), og hovedproduktet er fortsatt Bayers kreftlegemiddel Xofigo.
Et norsk industrieventyr
I år er det 10 år siden medisinen Xofigo ble godkjent som behandling for prostatakreft med spredning, og siden da har legemiddelet bidratt i behandlingen av 100 000 pasienter med prostatakreft med spredning til skjelettet. «Oppfinnerne» var de norske forskerne Øyvind Bruland og Roy Larsen i deres lille legemiddelselskap Algeta. I 2014 ble lille norske Algeta solgt til store tyske Bayer for hele 17,6 milliarder kroner. Men folkene og forskningen fikk bli i Norge. Algeta regnes derfor for å være den største suksessen innen farmasøytisk forskning og utvikling i Norge i nyere tid.
Må innom Kjeller
For å produsere Xofigo er store Bayer fremdeles avhengige av Agilera. Det er nemlig de som har kompetanse på produksjon av radioaktivitet, for å si det enkelt.
– Agilera er kontraktsprodusent (CDMO, Contract Development and Manufacturing Organisation) for Xofigo. Det betyr at legemiddelet produseres på Kjeller og distribueres globalt, sier Erik Flatmark.
Han har mange år bak seg i Bayer, både i Tyskland og Singapore, men er nå administrerende direktør i Agilera på Kjeller utenfor Oslo. Flatmark tar imot LMIs lille delegasjon ved innsjekkingsskranken, der godkjente ID-papirer er billetten inn. Når man er nabo med Forsvarets forskningsinstitutt, Norsk institutt for luftforskning og ikke minst en atomreaktor, står sikkerheten i høysetet.
Veien til Agileras lokaler går forbi Jeep II-reaktoren, som i løpet av sine 52 år i drift har vært brukt av forskere nasjonalt og internasjonalt, blant annet til produksjon av radioaktive isotoper og nøytroner til materialforskning. Atomreaktoren ble nedstengt i 2019, men det hindrer ikke videre forskning og produksjon hos IFE og Agilera.
Legemiddelet Xofigo inneholder altså det radioaktive stoffet radium-223. Det imiterer kalsium som finnes i skjelettet, og når det injiseres i pasienten går radium-223 til det stedet i skjelettet som kreften har spredt seg til og sender ut stråling med kort rekkevidde (alfapartikler). Dette dreper de omkringliggende kreftcellene.
Jobber med å tiltrekke flere kunder
– Takket være Xofigo vokste IFEs radiofarmasi-ansatte fra 12 til 130 i årene etter 2013. I fjor var vi oppe i 156 ansatte, men da kreftselskapet Nordic Nanovector ikke lyktes helt på slutten av sin hovedstudie «Paradigme», og Bayers thorium-plattform så ut til å svikte, måtte vi nedbemanne med 20 personer i fjor. Så nå har Agilera 140 ansatte. Men vi jobber med å tiltrekke oss nye kunder og er på god vei til å bygge oss opp igjen, forteller Flatmark.
Som CDMO tilbyr Agilera sine oppdragsgivere tjenester som produktutvikling, metodeutvikling, prosessutvikling, tech transfer, validering, klinisk- og kommersiell produksjon, logistikk og strålevern. Agilera er godkjent som tilvirker til USA, Japan, Europa, Latin Amerika, Kina og en rekke andre land. Men de samarbeider også med små norske oppstartsselskaper, som ARTBio og Oncoinvent.
– Det kommer dessuten en del nye teranostika – kombinasjoner av terapi og diagnostikk – som kan være aktuelle, og vi er også nasjonal grossist og importør for all radiofarmaka som kommer til Norge.
Konkurranse og muligheter
Men akkurat nå er det Xofigo som er største produkt hos Agilera.
– Vi har kapasitet til å femdoble produksjonen av Bayers kreftlegemiddel. Det pågår store kliniske studier om mulige indikasjonsutvidelser for Xofigo, og de første resultatene kommer nå til sommeren. I tillegg til Bayer er både Johnson&Johnson, Sanofi, Eli Lilly, Roche og Novartis store innen radiofarmasi, og flere er på vei inn på området. Det betyr konkurranse, men også store muligheter, sier Flatmark.
Han står klar dersom disse selskapene skulle trenge et sted å produsere, teste og utvikle sine radiofarmaka. Agileras fortrinn er at den forventede veksten i radiofarmasi er enorm, og at de utgjør en avansert virksomhet som ikke er lett å kopiere.
Radiofarmasi i enorm vekst
Han har stor tro på fremtiden. I tillegg til at radiofarmasi blir viktigere og viktigere innen kreftbehandling og -diagnostikk, brukes det også i diagnostikk av f.eks Alzheimers sykdom og hjerte- og karsykdom.
– Markedet for radiofarmasi er i enorm vekst. Det får flere og flere bruksområder, blant annet fordi det er svært effektivt og har en veldig god sikkerhetsprofil. Vi har lang erfaring med storproduksjon av radiofarmaka som ingen andre har, og vi kan tilby hele pakken med utvikling, produksjon – også til kliniske studier – og distribusjon. Kort vei til Gardermoen er en fordel, særlig når vi i en del tilfeller produserer et legemiddel som må brukes innen 4-6 dager, sier Flatmark.
Norge hjelper ikke akkurat til
Men dersom selskapet hans skal vokse seg store, og på den måten bidra med flere arbeidsplasser, skatteinntekter og eksportinntekter til Norge, trenger de hjelp av store selskaper. Ikke bare kapital, men også kompetanse og nettverk. De trenger også hjelp av norske politikere. Av staten. For å tiltrekke seg utenlandske selskaper må man gjerne ha noe å friste med. Incentiver, som det heter på fint. Og risikoavlastning. Det har land som Irland, Belgia, Frankrike og USA skjønt, men ikke Norge.
– Hvorfor skal selskaper som Bayer velge Norge, når de kan velge så mange andre land? Og hvor skal de norske oppstartsselskapene gå for å oppskalere sin forskning, og kanskje komme ut i andre enden med et legemiddel som faktisk kan redde pasienters liv? Skal vi sørge for at de finner denne kompetansen i Norge og dermed blir i Norge, eller må de til andre land for å finne det de trenger, spør Flatmark retorisk.
Han sier regulatoriske prosesser og grunninvesteringer koster enorme summer. Tilgang på kompetent arbeidskraft er en utfordring, det samme er tilgangen på kompetent kapital for å skalere opp virksomheten, og samarbeidspartnere med basisforutsetninger på plass. Håndtering av radioaktivt avfall er en viktig rammebetingelse for alle som arbeider med radioaktive stoffer. Det er behov for en nasjonal strategi for håndtering og deponering av radioaktivt avfall i Norge, noe myndighetene arbeider med.
Ser politikerne egentlig mulighetene?
– Norge har med Agilera en unik posisjon til å utvikle en europeisk hub innen radiofarmasi, sier Flatmark.
En Menon-rapport fra 2020 viste at for 2018 alene er verdiskapingen fra Xofigo og Thorium-plattformen beregnet til 669 millioner kroner. For Norge betyr det mange nye høyproduktivitetsarbeidsplasser, betydelige skatteinntekter, samt eksportinntekter fra et stort og raskt voksende internasjonalt marked. Dessverre vil antall krefttilfeller bare øke i årene fremover, fra 19 millioner nye tilfeller i 2020 til nesten 30 millioner nye tilfeller i 2040, ifølge WHO.
Så behovet for kreftmedisiner blir ikke borte med det første.
Norge kan bidra til denne veksten. Hvis de vil. Hos Agilera er de i alle fall klare.