Hver eneste laks er vaksinert

- Mange tror fortsatt at det brukes mye antibiotika i oppdrettsfisk, men sannheten er at antibiotikabruken er tilnærmet null. Mye takket være at fisken vaksineres.

Publisert 20. desember 2023

Det forteller Petter Gjesdal. Han er technical manager i Pharmaq (en del av Zoetis), som er verdens ledende selskap innen vaksiner og innovasjon rettet mot akvakulturnæringen.

I Norge vaksineres det rundt 450 millioner fisk i året, og LMI var på besøk på Sævareid fiskeanlegg utenfor Bergen da de skulle vaksinere rundt 4 millioner smolt. Anlegget produserer 8 millioner smolt i året, det vil si «lakseungdom» som i løpet av noen måneder – fra rognstadiet, via yngel-, parr- og smolt-stadiet – gjøres klare for overgangen fra ferskvann til sjøvann.

Hindrer sykdom i overgangen fra ferskvann til sjøvann

Smolten på Sævareid svømmer i ferskvann i store, åpne tanker som står på land, og ferskvannet hentes fra Skogseidvassdraget. Når smolten er stor nok hentes de av store brønnbåter og fraktes til anlegg ute i sjøen, der de blir matfisk. Salmalaksen er blant fiskene som starter sitt liv på Sævareid.

Ifølge Mattilsynet er vaksinering av oppdrettsfisk et grunnleggende smitteforebyggende tiltak. Vaksinene hindrer at fisken blir syk når den blir satt ut i sjøen, noe som forebygger antibiotikabruk. Det kan produksjonsleder på Sævareid fiskeanlegg, Richard Markhus, bekrefte.

Marie Egenberg og Petter Gjesdal fra Pharmaq er på besøk på Sævareid fiskeanlegg for å se at vaksineringen går riktig for seg. Her i samtale med Richard Markhus, produksjonsleder på Sævareid.

– Det er mange sykdommer i sjøen, så vaksiner er helt avgjørende for fiskevelferden og for i det hele tatt å kunne drive fiskeoppdrett. Her på Sævareid bruker vi ikke antibiotika i det hele tatt, for vaksinene har bidratt til at vi har fått bukt med de sykdommene som antibiotika tidligere ble brukt til å behandle, sier Markhus.

Antibiotikabruken ned med 99 %

Faktisk har antibiotikabruken i norsk fiskeoppdrett gått ned med 99,9 % fra 1987-2020, ifølge Folkehelseinsituttet. Hele 98,6 % av all norsk oppdrettslaks fikk aldri antibiotika i 2018, skrev professor i medisinsk mikrobiologi, Ørjan Olsvik, i 2019.

Petter Gjesdal er utdannet fiskehelsebiolog og jobber i Pharmaq. Han har som en del av sin jobb å reise rundt til kundene for å følge opp vaksineringen. Det setter produksjonslederen pris på.

Fisken, som er bedøvet, får ett stikk i buken og ett stikk i ryggen. Til sammen beskytter de to stikkene mot ni ulike virus og bakterier.

– Det er viktig at de som utvikler vaksinene er nært på der de brukes, både for å få et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle dem videre, og for å sjekke at vaksineringen gjøres korrekt – alt fra dosering og stikkpunkt til at fiskevelferden ivaretas, sier Markhus.

To stikk inneholder fire vaksiner mot ni virus og bakterier

Inne i vaksinehallen er det stor aktivitet og mange som følger nøye med.

– I dag vaksineres smolten med 4 ulike produkter, fra 3 ulike produsenter. I ryggen settes et stikk med en monovalent vaksine, mens i buken settes et stikk som inneholder to monovalente og en multivalent vaksine. Den multivalente vaksinen inneholder 6 ulike bakterier og virus. Så totalt vaksineres fisken mot 9 ulike virus og bakterier i disse to stikkene, forteller Marie Egenberg, kommersiell ansvarlig for laksemarkedene i Europa.

Før ble vaksinene satt manuelt, også da på bedøvet fisk, men vaksineringsprosessen hos Sævareid er automatisert. Den starter med at fisken fraktes inn i via en vannspiral og opp i bedøvelseskammeret. Der skal den bli akkurat passe bedøvet før den fraktes videre på båndet og til slutt ender opp i maskinen der selve stikkene settes.

Sovende smolt på transportbåndet, klare for vaksinering.

– Hver fisk fotograferes automatisk, og ut fra bildet tilpasser maskinen stikkpunktet til hvert individ, siden det er litt forskjellige størrelse på dem. Dette skjer i løpet av sekunder, forklarer Gjesdal.

Han tar ut enkeltfisk underveis og sjekker at stikkene er satt på riktig sted, og passe dypt. 

Etter vaksineringen går fiskens ferd videre i et rør og ut i et kar, der den gradvis våkner opp av bedøvelsen igjen.

I disse karene våkner fisken opp igjen
Vaksineringen skjer maskinelt, med nøye manuell overvåking
Marie Egenberg og Petter Gjesdal sjekker at vaksinene settes på riktig sted på smolten
Størrelsen på smolten kontrolleres
Stikksted og – dybde kontrolleres
Fiskens vei til vaksineringen

Om Pharmaq:

PHARMAQ er verdens ledende selskap innen vaksiner og innovasjon rettet mot akvakulturnæringen.

Pharmaq utvikler, produserer og selger fiskevaksiner og andre fiskehelseprodukter til oppdrettsbransjen, både i Norge og internasjonalt.

Pharmaq ble etablert i 2004, og har i dag rundt 375 ansatte.

Selskapets hovedkontor og vaksineproduksjon ligger på Overhalla i Nord-Trøndelag, mens ledelsen, markedsavdelingen og forskning og utvikling sitter i Oslo. De har også virksomhet i Bergen og Nesna.

På global basis blir 6 av 10 oppdrettslaks vaksinert med en vaksine fra PHARMAQ, og produktene deres markedsføres i Europa, Nord- og Sør-Amerika samt i Asia.

Chile og Norge er deres største kunder.

Siden 2015 har Pharmaq vært en del av Zoetis, som er verdens største selskap innenfor dyrehelse.