Næringsminister Vestre og helse- og omsorgsminister Kjerkol lanserer regjeringens eksportsatsing på helseindustri 9. februar.
For å øke norsk eksport må vi produsere produkter verden etterspør. Legemidler gir allerede store eksportinntekter og muligheten for vekst er stor. Det er jo derfor regjerningen har sagt at de vil satse på nettopp eksport fra helseindustrien.
– Det meste i regjeringens eksportstrategi vil være kjent for oss. Det har vært en god prosess, og en samlet helsenæring har spilt inn forslag til tiltak, men vi er likevel spente, sier administrerende direktør Leif Rune Skymoen.
– Skatt er elefanten i rommet. Vi har erkjent at Eksportstrategien ikke tar opp dette nå, men konkurransedyktige skatter- og avgifter er viktig for at norsk eierskap forblir norsk, at utenlandske investorer skal investere i Norge, og ikke minst for å tiltrekke nødvendig kompetanse fra utlandet.
– For å sikre fremtidig eksport vil det være en god investering for Norge å legge til rette for at helseindustrien skal vokse. Derfor er det gode nyheter at Arbeiderpartiet ser at dagens skattesystem slår uheldig ut for dem som tar risiko og bygger opp nye selskaper. Formueskatten treffer helseselskapene ekstra hardt, fordi det tar mange år å utvikle et legemiddel. Underveis må man betale formueskatt på noe som har en iboende risiko til ikke å bli noe av. Vi mener skatten på arbeidende kapital bør fjernes, og vi er glade for at det kommer en debatt om hvordan skattesystemet for både oppstartselskaper og andre bedrifter kan innrettes bedre.
Trenger både ny produksjonsetablering og økt kapasitet
Norsk helseindustri er godt etablert med en eksport på 22 mrd. i året. Legemiddelbransjen står for over 70 prosent av denne eksporten. Samtidig er potensialet for vekst stort. Gjennom eksportsatsingen ønsker en samlet næring å eksportere for hele 50 mrd. i 2030. Da må regjeringen sikre gode rammevilkår for de eksisterende eksportbedriftene og tilrettelegge for å tiltrekke nye investeringer i produksjon. I et litt lengre perspektiv må Norge gå fra å være en «råvareeksportør» av gode forskningsresultater til å bygge en stor nasjonal industri.
– Statsråd Vestre har satt en ambisiøs målsetning om å doble fastlandeksporten innen 2030. Det er ikke lenge til, og målet kan bare nås gjennom at de bedriftene som allerede eksporterer får bedre rammevilkår slik at de kan produsere og selge enda mer til utlandet. Den andre måten å øke eksporten på kort sikt, er å styrke norsk vertskapsattraktivitet. Det må bli mer attraktivt for store selskap å velge Norge som produksjons- og utviklingssted.
Legemiddelproduksjon er en global industri, og derfor er konkurransedyktige rammevilkår for å tiltrekke investeringer og kompetent arbeidskraft avgjørende. LMI ser at land vi konkurrerer med er lengre framme på begge områder.
LMI forventer at Eksportstrategien:
- Øker bevilgning til Investinor og Innovasjon Norge for å kunne støtte helseindustriselskaper med skaleringsprosjekter gjennom bedre risikoavlastning.
- Tiltrekker flere industrielle investeringer gjennom en målrettet Invest in Norway funksjon, samt et eksplisitt mandat til Investinor om å tiltrekke utenlandske investeringer til norsk helseindustri.
- Gir et nytt finansieringsvirkemiddel til Innovasjon Norge som kan utløse matchende kapital fra eksterne investorer.
- Etablerer ordninger for risikoavlastning av utenlandske og norske investeringer i teknologiplattformer og infrastruktur. Det kan f.eks. være gjennom statlige eiendomsinvesteringer, samt lån og garantier.
- Etablerer spissede akseleratorprogram for helseindustrien.
LMI forutsetter også en sterkere promotering av norsk legemiddelproduksjon, at myndighetene på en god måte etablerer måling på eksport og verdiskaping, antall arbeidsplasser og industriutvikling slik at effekten av satsingen kan dokumenteres også i årene etter 2030.
Må legge til rette for testproduksjon
– Testproduksjon er avgjørende for etablering av ny legemiddelproduksjon i Norge. I dag er det ingen egen katapultsatsing for farmasøytisk produksjon, og vi ser at eksisterende kompetanse og kapasitet kan utnyttes bedre gjennom offentlig-privat samarbeid, sier Nymoen.
Det er derfor gledelig at regjeringen har gitt SIVA og de andre virkemiddelaktørene i oppdrag om å utrede en katapultinnretning for helse.
LMI forventer at Eksportstrategien:
- Gir SIVA mulighet til eiendomsinvesteringer som bidrar til kapasitetsøkning i selskaper som allerede har betydelige eksportinntekter.
- Etablerer en ordning for offentlig-privat samarbeid for kompetansedeling, testproduksjon og analyse i samarbeid med allerede etablerte kompetansemiljø og -produksjonsfasiliteter.
– Legemiddelutvikling og -produksjon er preget av lange og kostbare løp med høy risiko. Vi mener at virkemiddelapparatet med fordel kan tilpasses bedre for å utløse potensialet til økt produksjon og bærekraft i norske selskap, og at dette må være et tydelig signal i satsingen på legemiddelproduksjon fra regjeringen til virkemiddelapparatet, sier Leif Rune Skymoen.