– På verdensbasis er det svært få som vet hva lipoprotein (a) er, og nesten ingen får målt nivåene sine hos lege. I Norge er kunnskapen noe høyere, siden proteinet ble oppdaget her, så her måles en større andel enn i resten av verden, sier Sigrid M. Blom. Hun er molekylærbiolog, har en doktorgrad i nevrovitenskap og er medisinsk rådgiver i Novartis Norge.
HUNT + Novartis = mulig svar
Sammen med HUNT forskningssenter ved NTNU har de nå et pågående helsedataprosjekt der målet er å finne ut hva som karakteriserer Lp(a) i befolkningen, hva som bestemmer om folk med høye nivåer blir syke eller ikke, og hvordan risikofaktorer som røyking, kosthold og kolesterol spiller inn. I tillegg har Novartis en pågående klinisk studie hvor de ser på om det å senke nivået av Lp(a) faktisk reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.
Ifølge en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening ble Lp(a) identifisert for første gang i 1963 av nordmannen Kåre Berg. Ifølge forfatterne har omtrent 5 % av befolkningen en betydelig forhøyet verdi, og hele 20 % har en forhøyet verdi (ca 500 mg/L). Dette er også grenseverdien for økt kardiovaskulær risiko.
– Jo høyere nivå man har, jo større er risikoen for hjerte- og karhendelser. Nivåene er genetisk bestemt, endrer seg ikke gjennom livet og påvirkes så vidt vi vet ikke av livsstil, sier Blom.
Hun er svært glad for å ha HUNT (Helseundersøkelsen i Trøndelag) med på laget. HUNT er både et forskningssenter og en befolkningsbasert helseundersøkelse med biologisk materiale og helseopplysninger fra innbyggerne i Trøndelag. HUNT inneholder data fra 250 000 personer som i perioden 1984-2023 har samtykket til at avidentifiserte helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter. Over 100 000 har avgitt blodprøver. Dette gjør HUNT til en betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale, både i nasjonal og internasjonal sammenheng, skriver HUNT på sine nettsider.
Kan bli nye legemidler
– I disse dager blir 25 000 blodprøver fra HUNT ferdig analysert for Lp(a) på Rikshospitalet i Oslo, og da starter vi arbeidet med de videre analysene. Vi håper det nå kommer resultater på rekke og rad, både på forekomst, sykelighet og hvordan andre risikofaktorer spiller inn. Dataene er kjempeviktige for å øke kunnskapen om Lp(a) i den generelle befolkningen, og er også essensielle når man skal søke om godkjenning av eventuelle fremtidige behandlinger, sier Blom.
Resultatene fra prosjektet kan også bli viktige for å utvikle nye legemidler som kan redusere hjerte- og karsykdom.
– Godt eksempel på offentlig-privat samarbeid
Bjørn Olav Åsvold er professor og leder ved HUNT-senter for molekylær og klinisk epidemiologi, og spesialist i indremedisin og i endokrinologi. Han sier de ser fram til å arbeide med disse Lp(a)-målingene, som gjøres i blodprøver samlet inn blant HUNT-deltakere i 2006-08. Ved å kople disse dataene til informasjon om senere sykdomsutvikling vil de studere betydningen av Lp(a) for sykdomsrisiko i befolkningen.
– Prosjektet er et godt eksempel på samarbeid mellom akademia og industri for å fremskaffe ny kunnskap som mange etterspør, sier Åsvold.