Gjennomsnittsalderen på pasientene som har fått behandling gjennom IMPRESS er 59 år, og det er kolorektalkreft, gallegangskreft og lungekreft som er de tre mest utbredte krefttypene blant studiedeltakerne.
IMPRESS er en klinisk studie som har som mål at pasienter fra hele landet skal få tilgang til kreftbehandling basert på molekylære forandringer i kreftsvulsten. Studien benytter legemidler som allerede er godkjent for bestemte kreftdiagnoser til å behandle nye krefttyper, basert på molekylære forandringer. Alle pasienter med avansert og ikke-kurerbar kreftsykdom, som ikke lenger har nytte av standardbehandling, kan bli henvist til molekylær utredning for vurdering om deltakelse i IMPRESS. Pasienten får da tilbud om en genpanelanalyse som kartlegger 523 gener, skriver IMPRESS Norway på sine nettsider.
En rekker legemiddelselskap tilbyr sine legemidler i studien, og per nå er 24 legemidler fra flere firma inkludert.
– Uten industrien hadde det ikke vært noen IMPRESS-studie, sier onkolog og studielege Katarina Puco.
Hun var nylig på besøk hos LMI for å fortelle representanter fra de involverte selskapene om resultatene så langt.
– Totalt 1537 pasienter er blitt utredet og diskutert i nasjonalt molekylært tumorboard. Disse pasientene har forsøkt all annen behandling og er på slutten av sin reise. Av disse har 398 pasienter, eller 26 %, blitt tilbudt behandling i IMPRESS. 2 % har blitt inkludert i andre kliniske studier i Norge, 5 % har fått behandling i early access programs og ca. 67 % var dessverre bare aktuelle for palliativ behandling, forteller Puco.
Hun anslår at av de 26 % som ble inkludert i IMPRESS har rundt 20 % startet med behandling. Det er flere pasienter som hadde en biomarkør man kunne agert på, men som enten har vært for syke for å starte behandling, eller har hatt komorbiditeter som ikke var forenlig med behandlingen.
– Vi avdekker også langt flere biomarkører enn vi har behandlingstilbud på gjennom IMPRESS eller andre studier i Norge. Per i dag er det dessverre ikke mulig å sende pasienter til utlandet for å delta i studier som ikke går i Norge, så disse pasientene får standardbehandling, sier Puco.
Av pasientene som er diskutert i molekylært tumorboard er den eldste 84 år og den yngste 5 år. Enn så lenge tilbys barn diagnostikk, men ikke behandling, i IMPRESS. Kjønnsbalansen er på omtrent 50/50.
– Det primære endepunktet for Impress er sykdomskontroll 16 uker ut i behandlingen. Per nå er denne på ca 40 %, og det er ikke dårlig med tanke på hvor mye behandling disse pasientene har fått før de ble inkludert i studien, sier Puco.
Foreløpige tall viser at totalt 252 har startet behandling, 226 er evaluert etter 16 uker. Av disse har 3 hatt komplett respons, 35 delvis respons og 66 har stabil sykdom. Resten hadde progresjon eller stoppet behandling på grunn av andre årsaker.
Hege Edvardsen, styreleder i Connect og fungerende medisinsk direktør i GSK, deltok på møtet der funnene ble presentert. Hun sier IMPRESS-studien har blitt et viktig verktøy i Norge for å kunne tilby behandling til kreftpasienter som har prøvd all annen behandling.
– Studien har også vært en forsterkende faktor for etablering av diagnostikken som er nødvendig for å kunne tilby persontilpasset behandling for kreftpasienter i Norge. Det er svært gledelig å se progresjonen som har skjedd innenfor dette området i Norge både med IMPRESS, InPreD – som dekker diagnostikken – og med dialogen rundt innføring av persontilpasset medisin i helsetjenesten generelt, sier Edvardsen.