Statsminister Jonas Gahr Støre la torsdag frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Den gir retning og setter prioriteringer for hvordan vi sammen kan gjøre Norge tryggere.
– Verden har blitt farligere og mer uforutsigbar. Derfor er det nødvendig med en bred og overgripende nasjonal sikkerhetsstrategi. Vi må samle kreftene om det viktigste for å holde Norge sikkert og trygt, sier Støre.
Bakteppet er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.
Regjeringen la fram tre strategiske hovedprioriteringer:
- Vi skal raskt styrke forsvarsevnen
- Vi skal gjøre samfunnet mer motstandsdyktig
- Vi skal styrke vår økonomiske sikkerhet
LMI: – Vaksiner bør være en del av egenberedskapen
Når det gjelder å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig beskriver meldingen blant annet følgende:
Vi må være bedre forberedt på at Norge kan rammes av mer alvorlige sikkerhetstruende hendelser enn vi har erfart så langt. Økt motstandskraft stiller større krav til befolkningens egenberedskap. Styrket egenberedskap gir økt trygghet, samtidig som det gjør at myndighetene kan prioritere dem som trenger mest hjelp.
LMI støtter en styrking av egenberedskapen, og mener i tillegg at vaksinasjon kan spille en rolle her, sier seniorrådgiver i LMI, Anne Margrethe Hausken Nordberg.
– Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) bør inkludere i sin informasjon om egenberedskap at vi alle bør ta de vaksinene FHI anbefaler oss å ta. Høyest mulig vaksinasjonsdekning er viktig blant annet for at sykehussenger som trengs til kritisk syke, ikke skal være opptatt av personer som kunne vært friske dersom de hadde tatt anbefalte vaksiner. Dette kan være en reell problemstilling i en normalsituasjon. Vi bør ta enkle grep nå, for å unngå at det blir et omfattende problem i en krisesituasjon, sier Hausken Nordberg.
Per i dag lyder informasjonen fra DSB: «Ha minst sju dagers ekstra forsyning av legemidler og medisinsk utstyr du bruker regelmessig. Lag deg en rutine der du henter ny forsyning senest en uke før du går tom.»
– Her skulle vi gjerne sett at DSB supplerte med følgende punkt: “Sjekk hvilke vaksiner FHI anbefaler at du tar. Dersom du ikke har fulgt anbefalingen fra FHI, bør du vurdere å gjøre dette.», sier Hausken Nordberg.
Norske myndigheter kan dessuten gjøre det mye enklere for befolkningen å følge FHIs anbefalinger, mener hun.
– Styrk voksenvaksinasjonsprogrammet slik at det omfatter alle vaksinene FHI anbefaler. Helst med finansiering, for å sikre høyest mulig vaksinasjonsdekning og for å unngå sosiale helseforskjeller.
Det å fremme løsninger på globale utfordringer nevnes også som et redskap for å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig:
Koronapandemien avdekket en rekke grunnleggende sårbarheter i norsk helseberedskap. Norge er ikke i stand til å møte disse utfordringene alene. Vi søker derfor tettere samarbeid med EU. Norge skal fortsette å investere i globalt helsesamarbeid. Verdens helseorganisasjon (WHO) forblir den viktigste plattformen for å kunne håndtere nye og eksisterende helsetrusler, inkludert antibiotikaresistens, pandemier og helsekonsekvensene av klimaendringer.
– Norge har tradisjonelt vært aktive i globalt helsesamarbeid, og LMI støtter en fortsatt prioritering av dette viktige arbeidet. Antibiotikaresistens tar allerede livet av 35 000 mennesker i EU/EØS-området hvert år, og problemet øker. Det å bekjempe antibiotikaresistens er utvilsomt noe av det viktigste vi kan gjøre i vår tid, sier Hausken Nordberg.
LMI: – I større grad ta i bruk norsk produksjonskapasitet på legemidler
Når det gjelder å styrke vår økonomiske sikkerhet beskriver meldingen blant annet følgende:
Næringslivet bidrar til å ivareta kritiske funksjoner for norsk og alliert sikkerhet.(…) Norge vil aldri kunne bli fullstendig selvforsynt. Vi må derfor arbeide for å inngå forpliktende partnerskap som ivaretar det vi trenger. Det gjelder områder som vaksiner og legemidler, halvledere og elektroniske komponenter, og innsatsfaktorer og import av varer som bidrar til å dekke befolkningens grunnleggende behov.
LMI er enige i at Norge må inngå forpliktende partnerskap som ivaretar det vi trenger, sier seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen.
– Selv om vi, som de fleste andre land, ikke blir selvforsynte med legemidler og vaksiner for å dekke befolkningens behov, mener LMI at vi må ta i bruk den produksjonskapasiteten vi allerede har for å produsere enkelte legemidler på den kritiske legemiddellisten. Per i dag er norsk beredskap på dette området nesten utelukkende basert på innkjøp fra utlandet og involverer i minimal grad innenlands helseindustri. Dagens beredskapslagre kjøper norske myndigheter tid i en krise, krig eller konflikt, men vil ikke være tilstrekkelig til å sikre tilgang til kritiske legemidler over en lengre periode, sier Larsen.
Regjeringen har i den nye beredskapsmeldingen løftet behovet for at næringslivet spiller en rolle for produksjon av blant annet legemidler i en krisesituasjon, men kommer ikke med tiltak for hvordan vi kan forberede oss på dette før krisen er her.
– Inngåelse av forpliktende partnerskap må derfor inkludere norske legemiddelprodusenter som har teknologi og kompetanse til å produsere legemidlene vi trenger i Norge, sier Larsen.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen: Helseindustrien en viktig del av totalberedskapen
Under Beredskaps- og helseindustrikonferansen i februar var forsvarssjef Eirik Kristoffersen enig i at helseindustrien er en viktig del av totalberedskapen her i landet, og er en næring det må satses på – på lik linje med forsvarsindustrien. Forsvarssjefen la vekt på at det er i fredstid endringer må gjøres for å være forberedt i krig og krise.
– Samarbeid er viktig når det gjelder legemidler og helse. Forsvaret har ikke et eget helsevesen. Vi er avhengig av sivilt helsevesen. Derfor må vi ha tett samarbeid med både sykehusene og legemiddelindustrien, og vi må utfordre politikere på lovendringer som trengs for at vi får det til, sa Kristoffersen