De ønsker mest mulig informasjon og størst mulig kunnskapsgrunnlag om legemidler som brukes av mor og barn, slik at de kan gi best mulig informasjon i preparatomtalen i Felleskatalogen. Da trenger de at helsepersonell blir med på dugnaden.
Kontinuerlig bivirkningsovervåking – men ønsker også meldinger om det motsatte
Legemiddelindustrien er opptatt av pasientsikkerhet og bivirkningsovervåking (pharmacovigilance) hele veien i et legemiddels levetid, både gjennom tidligfase forskning, i kliniske studier og etter at legemidlene er godkjent og tatt i bruk av pasienter. Bivirkningsmeldinger kan sendes inn av helsepersonell, pasienter, pårørende og legemiddelfirma, og fra 2020 har alt helsepersonell som yter helsehjelp plikt til å rapportere inn bivirkninger til Legemiddelverkets bivirkningsregister.
Les også: Ønsker flere bivirkningsmeldinger
LMIs gruppe for regulatory og pharmacovigilance har naturlig nok bivirkningsrapportering på dagsorden, og har en egen arbeidsgruppe som kun jobber med pharmacovigilance (PV). Bjørg-Marie Grjotheim Østvold, Country Patient Safety Head Norway i Novartis og Nina Malmberg, Patient Safety Lead i Roche, ønsker på vegne av PV-gruppen å minne om muligheten for – og ønsket om – å melde fra til selskapene også når man ikke opplever bivirkninger for mor og barn.
Viktig informasjon for å kunne ta gode valg
Ca. 60% av alle gravide i Norge henter ut reseptbelagte legemidler under svangerskapet, likevel står de aller fleste legemidlene i Norsk legemiddelhåndbok oppført med «Erfaring med bruk hos gravide mangler». Per i dag er det bare mulig å rapportere bruk av legemidler under graviditet og amming direkte til produsentene (altså legemiddelselskapene), og ikke til Direktoratet for medisinske produkter (DMP), som for bivirkninger. Dette er imidlertid en viktig kilde til informasjon for at legen og den gravide og ammende skal kunne ta gode valg i behandlingen.
– Det er viktig å få samlet inn informasjon om legemidler som brukes under graviditet og amming, også når det ikke oppstår bivirkninger, sier Østvold.
Gravide kan ikke delta i kliniske studier, av etiske årsaker, og derfor er kontinuerlig bivirkningsovervåking ekstra viktig for denne pasientgruppen.
– Vi har begrenset med datagrunnlag på gravide når legemidler kommer på markedet, og derfor skal vi samle inn så mye data vi kan i ettertid. Dette er noe vi er pålagt å gjøre, og som skal inngå i våre periodiske sikkerhetsrapporter, sier Malmberg.
Legemiddelselskapene ønsker å få mest mulig informasjon om legemidlene våre etter at de er tatt i bruk.
– Spesielt når det gjelder legemidler som brukes under graviditet og amming ønsker vi å få beskjed også når behandlingen går som den skal for mor og barn. Det er viktig for at vi skal kunne inkludere mest mulig informasjon i vår bivirkningsdatabase slik at både helsepersonell og pasienter har et godt kunnskapsgrunnlag når de skal ta beslutning om behandling, sier Østvold.
En lite kjent mulighet
Helsepersonell i dag er veldig bevisst ansvaret de har på å melde inn bivirkninger, men siden de ikke er pålagt å melde fra når det går bra, er denne muligheten lite kjent. Og det er også en annen prosess, siden man må melde direkte til produsenten.
– Vi har full forståelse for at det er ressurskrevende, men vi oppfordrer likevel flest mulig til å bidra i den dugnaden dette tross alt er. den gravide eller ammende er også velkommen til å melde fra, sier Malmberg og Østvold.
World Patient Day ble etablert i 2019 og er en av Verdens helseorganisasjons (WHO) globale offentlige helsedager. Målet er å fremme oppmerksomhet rundt pasientsikkerhet og behovet for kollektiv innsats for å redusere skade i helsetjenesten.