Det sa Magnus Tolleshaug, daglig leder i Vistin Pharma, da han sto på scenen under Beredskaps- og helseindustrikonferansen tirsdag.
– Det kan vi gjøre med eksisterende produksjonskapasitet og kompetanse, sa han.
Tolleshaug var en av mange på konferansen som stresset det faktum at dersom det oppstår krig eller krise i dag, har vi ingen avtaler for beredskapsproduksjon i Norge. Industrien ønsker å bidra, og har lenge banket på myndighetenes dør, men opplever at ingen tar ansvar og grep.
Beredskapsavtalene dabbet av etter den kalde krigen
Tolleshaug snakker på vegne av legemiddelprodusentene Vistin Pharma, Kragerø Tablettproduksjon og Palla Pharma, som alle ligger i Kragerø, samt Curida og Ås produksjonslab på Elverum og Ås, Halden Pharma i Halden og Next Pharma i Asker. De seks produsentene kan blant annet produsere infusjonspreparater, lokalbedøvelse og sterke smertestillende.
– Fram til slutten av den kalde krigen og et stykke inn på 1990-tallet hadde vi en mer robust beredskapsmodell enn i dag. Da var norsk legemiddelberedskap basert på tre pillarer: 1) statlige beredskapslagre, 2) nasjonal produksjonskapasitet og 3) avtaler med norsk industri og apotekproduksjon. I dag har vi ikke slike avtaler, og vi er bekymret for konsekvensene det vil få hvis – eller når – en krise oppstår, sier Tolleshaug.
LO og Styrke: Hvorfor tar ingen ansvar?
Arild Theimann, spesialrådgiver i LO-forbundet Styrke, representerer medlemmer som jobber i legemiddelproduksjon og deres leverandører. Han er oppgitt over at ingen myndigheter tar overordnet ansvar for å få slike beredskapsavtaler i orden.
– Disse produsentene er en del av infrastrukturen som gjør et samfunn mulig, og som vi har hørt flere ganger på konferansen i dag er ikke dette bare helsepolitikk eller næringspolitikk, det er også sikkerhets- og beredskapspolitikk. Likevel blir vi sendt fra næringsdepartementet til helsedepartementet uten at noen av dem tar ansvar. Vi må sørge for at det ikke er industrien alene som må løse dette. Dette krever samarbeid mellom myndigheter og industri, sier Theimann.
Også nestleder i LO, Henriette Jevnaker, var klar på at legemiddelindustrien i Norge må brukes for beredskap.
– Industrien utvikler og produserer det vi faktisk trenger når krisen rammer. Vårt mål er at vi bygger den industrien som trengs for å bygge arbeidsplasser og beredskap i hele landet. Hvorfor nøler man med å legge til rette for legemiddelproduksjon når man vet hvor viktig slik produksjon er? Og hvorfor tas ikke industrien med i den praktiske planleggingen av beredskapen her i landet? Dette er ikke snakk om en konkurranse mellom næringspolikk og beredskap, dette er beredskapspolitikk, sier Jevnaker.
Hun legger til at også EU erkjenner at legemidler er en strategisk ressurs.
– Når Europa bygger beredskap og legemiddelindustri, kan ikke Norge stille seg på sidelinjen og håpe at andre stiller opp når det kniper, sier Jevnaker.
Forsvaret: Beredskap er alt fra vaksiner og legemidler til hjemmebakt brød
Brigader Petter Iversen i Forsvarets sanitet understreker at det viktigste vi kan gjøre er å forberede oss på det verste.
– Vi må ikke være naive, vi må forberede oss på en slik måte at vi kan stå i det vanskelige over tid. Det handler ikke bare om å ha ting på lager, men ha evnen til å omstille seg. Krigshandlinger kommer til å medføre at helsetjenesten fylles opp av skadde soldater og sivile. Vi trenger grunnleggende legemidler og vaksiner, og vi trenger at folk er så friske som mulig slik at de kan produsere det de produserer i fredstid. På den måten bidrar de til god motstandskraft, sier Iversen.
Han påpeker at alt fra vaksiner til et godt hjemmebakt brød kan bidra til motstandskraft.
LMI og Norsk Industri: Europa satser – hva gjør Norge?
Harald Solberg i Norsk Industri mener vi i Norge i større grad enn i dag må anerkjenne industriens sentrale posisjon i totalberedskapen og forme politikk og ta beslutninger utfra dette.
– Jeg opplever ikke at vi i Norge har den kriseforståelsen vi trenger for å bygge opp beredskapen vår tilstrekkelig. Mange – inkludert legemiddelindustrien – har etterlyst tiltak, en plan for produksjon, beredskapsavtaler og samarbeidsavtaler. Vi må planlegge bedre og vi må få til dette samarbeidet, sier Solberg.
Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i LMI, understreker at god beredskap er å ta vare på de som skal kjempe, de som skal løse krisen, men også alle de andre som skal få resten av samfunnet til å gå rundt. Helsetjenesten må virke både i normalsituasjon og krise og krig.
– Det å forebygge, vaksinere og sørge for at folk ikke blir syke er viktigere enn noensinne. Verden har forandret seg de siste par årene, og vi må tenke helt nytt om beredskap. Vi må se på det som en fundamental strategisk oppgave – både for Europa og for Norge, sier Skymoen.
Han minner om at økonomien må gå bra hvis vi skal kunne betale for beredskapen vår.
– Europa satser virkelig nå på konkurransekraft, og peker på legemiddelindustrien som en av næringene vi må lykkes med for å stå sterkt nok i konkurransen. Samtidig kom Critical Medicines Act (CMA) som blant annet handler om å få produksjon tilbake til Europa. Norge er ikke en fullverdig del av EUs beredskapssatsing. Vi står i fare for å bare være tilskuere. Legemiddelprodusentene i Norge er heller ikke en del av beredskapen. Vi må ta grep nasjonalt, samtidig som vi knytter oss til den europeiske satsingen, sier Skymoen.
NUPI: Krevende å stå utenfor EU – med lua i hånda
Å stå utenfor EU gjør det ikke lettere for oss, sier Marianne Riddervold, forsker ved NUPI og Universitetet i Oslo.
– Helse er en viktig del av EUs sikkerhets- og beredskapstekning. Men vi blir sårbare utenfor EU og trenger flere og flere avtaler for å kunne delta. For å få til disse avtalene må EU-kommisjonen ta seg tid til å høre på Norges forslag, de må ta det tilbake til medlemslandene som må få si sin mening, og så må de skrive en avtale og igjen sikre godkjenning for denne blant medlemslandene. Dette tar masse tid EU ikke nødvendigvis har, og kommer ikke til å bli lettere med årene, sier Riddervold.
NHO: Industrien banker på – kan noen åpne?
Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, minner myndighetene om at helseindustrien i Norge ønsker å bidra, og har bedt om å få bidra i lang tid.
– Det offentlige og private må jobbe godt sammen for å tydeliggjøre roller, hvem gjør hva både før og etter at krisen har oppstått. Der har vi en vei å gå, sier Almlid.
Mange offentlige beredskapsinitiativ
Myndighetene var også representert på konferansen, ved DMP-direktør Trygve Ottersen, helsedirektør Cathrine Lofthus og statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen. De var enige om at trusselen er langt større enn tidligere, at helseindustrien er en viktig aktør som må få bidra, og viste til en rekke offentlige initiativer og deltakelse på ulike arenaer.
– Vi står overfor et Russland som er betydelig farligere enn de var før krigen starta, samtidig som vår nærmeste allierte – som vi har lent oss på i mange år – har blitt mer uforutsigbar. Stortinget har vedtatt et historisk forsvarsløft, men militær investering har liten effekt hvis ikke alt det andre også fungerer. Sivil beredskap er ikke et supplement, men en forutsetning, sa Gerhardsen.
Hun understreket betydningen av europeiske og nordisk samarbeid.
– Etter at Sverige og Finland ble med i NATO har vi – sett utenfra – fått et nytt land i verden: NorSeFi. Vi i Norden er sterkere sammen enn hver for oss. Kollegene mine i Helsedepartementet jobber også med å få oss med i EUs helseberedskaps- og -krisehåndteringsmyndighet, HERA, sa Gerhardsen.
Peker på hverandre
Men som LMI-direktør Skymoen også påpeker i gårsdagens artikkel i Dagens Medisin (Industrisjefen: – En myte at vi ikke kan lage medisiner i Norge under en krise) er HERA en viktig, men ikke eneste løsning. Vi må også ha beredskapsproduksjon nasjonalt. Dessverre peker de ulike departementene og DMP fremdeles på hverandre.
«Departementet henviser denne til DMP, som har ansvar for legemiddelberedskap»
«Det er et politisk spørsmål. Dersom du vil ha utfyllende svar eller uttalelse må du kontakte HOD.»
«Samtidig handler offentlig tilrettelegging av norsk legemiddelproduksjon ofte om næringspolitikk og faller derfor utenfor DMP sitt ansvarsområde.»
Beredskaps- og helseindustrikonferansen arrangeres hvert år av Norsk senter for beredskap og helseindustri, Norsk Industri, LO Norge, LMI, fagforbundet Styrke, Åmot kommune og Elverum kommune.
Her kan du lese saken fra fjorårets konferanse: – Helse og forsvar på sidestilles