Temaet for den mangeårige møteserien denne gangen var naturlig nok den nye handlingsplanen for kliniske studier, og sammenhengen mellom innovasjonspolitikk og tilgangen til disse.
Kliniske studier i Norge er en forutsetning for innovasjon og tilgang til nye behandlinger innen kreft. Samtidig påvirkes Norges handlingsrom av utviklingen i internasjonale markeder. Hvis Norge ikke er et relevant land å legge studier til internasjonalt, hjelper det lite hvor gode ambisjonene er nasjonalt.
– Må ta konsekvensene av målene de har satt
I politikerpanelet, som besto av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, var det klare meninger om hva som må til for å lykkes. Flere var klare på at terskelverdien må økes, blant annet Kristian August Eilertsen, som representerer FrP i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
– Det er bra med ambisiøse mål, men da må man også være villig til å ta konsekvensen av målene. Det mener vi i Fremskrittspartiet at man ikke har gjort – særlig med tanke på økonomi og pris. Vi mener det haster med å få økt terskelverdien. Vi kan ikke vente mange år på det, for mens den ligger i ro får vi innført færre nye behandlingsmetoder, og da vil vi også slite med å tiltrekke oss nye kliniske studier. Så hvis vi ikke er villige til å ta konsekvensene av målet vi har satt, vil vi ikke lykkes med ambisjonen regjeringen har satt i handlingsplanen, sa Eilertsen.
Oppjustering av terskelverdien
Terskelverdien har ikke blitt justert på over 10 år, og Fremskrittspartiet foreslår å øke terskelverdien i råd med inflasjonen som har vært i disse årene.
– Det vil være om lag 40 % økning, fra 275 000 til 385 000 kroner. I tillegg foreslår vi en årlig prisjustering i tråd med inflasjon, inntil vi eventuelt har fått på plass en ny måte å regne ut dette på, sa Eilertsen.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng fra Arbeiderpartiet sier det er vanskelig å finne penger til en slik justering.
– Når vi regner på FrPs forslag betyr det en utgiftsøkning på 1,2 milliarder kroner, og da er det fryktelig vanskelig å finne penger til de gode tiltakene i planen som vi tror vil ha vel så god effekt, som for eksempel aktivitetsbasert finansiering av kliniske studier, sa Bekeng.
Kjersti Toppe fra Senterpartiet, som også er leder i Helse- og omsorgskomiteen, minnet samtidig om at vurderingen om å øke terskelverdien er noe også Arbeiderpartiet har vært med på å sette i gang.
– Til og med Arbeiderpartiet var jo med på et vedtak i Stortinget for et år siden om at terskelverdien skulle prisjusteres, og at regjeringen skulle utrede hvordan det skulle innføres. Så dette er ikke et hopp- og sprettvedtak som kommer nå, det er altså en oppfølging av et vedtak som Arbeiderpartiet var med på, sa Toppe.
– Det er snakk om prioriteringer
Bård Ludvig Thorheim representerer Høyre i Næringskomiteen på Stortinget. Han er kritisk til Arbeiderpartiets motvilje mot å øke terskelverdien.
– Nå før revidert nasjonalbudsjett må jeg få minne om at regjeringen i 5 år har økt offentlig pengebruk med svimlende 600 milliarder kroner. Mens når det nå er snakk om en utgiftsøkning på 1,2 milliarder eller 6 milliarder så er det plutselig «fryktelig uansvarlig». Så det er prioriteringer det er snakk om, sa Thorheim.
Han minnet også om viktigheten av å satse på der Norge er gode, som innen radiofarmasi.
– Der ligger Norge langt fremme, og vi har hele verdikjeden. Dette er et område Kina prøver å utkonkurrere resten av verden på, så her bør Norge satse. Vi i Høyre forelso også en helsekatapult da vi satt i regjering. Det forslaget ligger nå i min komité, men dette er næringsministeren sitt ansvar og hun har ikke fulgt opp. Vi ser at denne næringen er en spennende vekstnæring for Norge – en av de mest produktive næringene vi kan etablere, minnet han forsamlingen på, sa Thorheim.
Politikerne var enige om at de er enige om mye, blant annet om målene og ambisjonene i handlingsplanen for kliniske studier. Det er veiene til målene de strides om.
Ikke alt kan telles
NorTrials ble etablert i forrige handlingsplan og har fått et betydelig større ansvar i den nye. Blant annet med å finne noen av disse veiene til målene.
Handlingsplanens tidsperspektiv er 10 år, men Signe Fretland, leder i NorTrials koordinerende enhet, var klar på at man ikke må vente med å sette i gang tiltak, og at alt det gode arbeidet som allerede er satt i gang som en følge av forrige handlingsplan må fortsette for fullt. Og selv om den nye planen setter krav om mer tallfesting av måloppnåelser, minner hun om at ikke alt kan telles.
– Den forrige handlingsplanen hadde også ambisiøse mål som ikke er oppnådd, men det er viktig å tenke på alle de gode initiativene som er satt i gang og som ikke kan måles i tall. Blant annet et bedre samarbeidsklima mellom helsenæring og helsetjeneste, og mer kompetanse om kliniske studier i helsetjenesten, sa Fretland.
Men blant det som kan telles, er antall studier, og om dette tallet går opp eller ned. Fretland presenterte helt ferske tall fra DMP som viser at antall studier nå er tilbake på 2021-nivå. I 2025 var det 143 søknader som studier til DMP, en økning på 31 % fra 2024. I fjor var 38 % av studiene på kreftområdet, en økning på 5 % fra 2024. Hittil i år har det kommet inn 38 nye søknader, og det er cirka på samme nivå som samme periode i fjor. Balansen mellom industristudier kontra akademiske studier er henholdsvis 60/40.
– Det er viktig å minne om at alle studier som er søkt om, og godkjent, ikke nødvendigvis starter opp, men disse tallene er en indikator på hva trenden er.
– Viktig at innovasjonene våre tas i bruk
MSD er blant legemiddelselskapene med flest kliniske studier i Norge, og har ifølge medisinsk direktør Hilde Enserinck 48 pågående studier i Norge per i dag. Hun støtter ambisjonen om et verdensledende forløp på studier, og minner om at gode leveranser fra sykehusene underveis i studiene gir en positiv loop tilbake til selskapene som allerede investerer her.
– Kliniske studier er en stor investering for et legemiddelselskap, så for at de skal velge å legge studiene sine til Norge er det veldig viktig at hele systemet rundt – hele forløpet – fungerer bra. Men vi må også tenke større og bredere, og se på hele systemet. Vi må ikke stoppe ved studiene, men ta i bruk kunnskapen og dataene som genereres i løpet av studiene videre inn i innføringen og bruken av legemidlene som kommer ut i andre enden. Den globale industrien ser jo på om vi tar i bruk innovasjonene eller ikke, og Norge har et restriktivt system når det gjelder å ta i bruk nye innovasjoner. Det tar ofte for lang tid, og ikke alt er kunnskapsbasert. Kanskje er det et for stort fokus på pris og anbud som rangerer legemidler og kanskje gjør alternativene færre. Så vi må vise at vi tar i bruk innovasjon, at det er en stå-på-vilje og at vi vil dette sammen, sa Enserinck.
Møteserien Fremtidens kreftbehandling arrangeres av Oslo Cancer Cluster, Kreftforeningen og LMI, med støtte fra Astra Zeneca, J&J og MSD.
Les også saken på OCCs sider: Plans to boost cancer trials trigger debate
Se hele møtet her: