– I noen tilfeller får vi et dilemma fordi miljøhensyn vektes opp mot pasientbehandling.
Det fortalte Anne Margrethe Hausken Nordberg, seniorrådgiver folkehelse i LMI, under Drug Safety Forum onsdag.
Én sprayinhalator kan gi like store klimautslipp som å kjøre 200 kilometer med bensinbil. Synderen er drivgassen. Nye sprayer med grønnere drivgass er på vei, og utslipp kuttes med opptil 99,9 prosent. De nye er imidlertid dyrere, og det kan bli et hinder på vei ut til pasientene: For legemidler uten patent kan det finnes flere likeverdige alternativer, og da skal apoteket tilby det billigste alternativet. Apotekene tilbyr medisinbytte basert på byttelisten fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), og kriteriene for å være byttbare tar ikke hensyn til ulik klimapåvirkning.
– Kan klimapåvirkning vektes inn slik at nye inhalatorer ikke blir vurdert som likeverdige med dagens? Helsedirektoratet har slått fast at noen typer astmainhalatorer gir relativt store bidrag til helsetjenestens klimaavtrykk. Akkurat for disse produktene bør man vurdere å inkludere klimapåvirkning i kriteriene for byttbarhet, sier Hausken Nordberg.
Medisinpenner kan resirkuleres
Danskene kan allerede nå levere brukte medisinpenner på apotek til resirkulering. På en fabrikk utenfor København skilles glass, metall og plast i pennene fra hverandre, og inngår i produksjon av alt fra stoler til isolasjon. Resirkuleringen utføres av Zirq Solutions (del av Norsk Gjenvinning), som har beregnet at resirkulering av injeksjonspenner gir 75 prosent lavere karbonfotavtrykk enn om pennene kastes i restavfall og forbrennes. På toppen av dette kommer gevinsten av å beholde materialer i kretsløpet. Etterspørselen etter brukt plast vil dessuten øke, fordi EU stiller krav til innblanding av brukt plast i emballasje fra 2030.
Fra 2027 er planen at brukte injeksjonspenner og inhalatorer skal kunne leveres på apotek også i Norge og Sverige, gjennom returordningen ReMed. Ti legemiddelselskaper deltar, og returordningen starter i to kommuner.
– Danmark har allerede etablert et godt samarbeid mellom legemiddelindustri, apotek og gjenvinningsaktør. Norges befolkning er svært gode til å støtte opp om andre returordninger, og jeg tror at også denne ordningen vil få bred oppslutning, sier Hausken Nordberg.
Karbonnøytrale sykehus i 2050
LMI gav innspill til Sykehusinnkjøp før lanseringen av et leverandørveikart for netto nullutslipp. Veikartet inneholder fire milepæler med ulike frister. Fra april 2027 må alle leverandører rapportere offentlig om sine mål og utslipp, og ha en plan for netto null. Fra april 2028 er planen å stille krav til leverandørene på produktnivå ved anskaffelser: Hva er karbonfotavtrykket fra hvert enkelt produkt, gjennom hele livssyklusen til produktet?
– Før dette kravet kan stilles må det være på plass internasjonalt anerkjente standarder. Dette jobber blant annet Pharma LCA Consortium med, og PAS 2090 er så vidt vi kjenner til den første standarden for beregning av legemidlers karbonfotavtrykk på produktnivå, sier LMI-rådgiveren.
Skal betale 80 prosent
EU reviderer sitt direktiv om rensing av urbant avløpsvann (Urban Waste Water Treatment Directive (UWWTD)), og det vil få store konsekvenser for legemiddelindustrien i Europa. Mikroforurensninger skal fjernes, og EU har valgt ut rester av legemidler og kosmetikk blant disse. Legemiddel- og kosmetikkbransjen får produsentansvar. De to bransjene skal betale minst 80 prosent av kostnadene for bygging og drift av nye renseanlegg, overvåkning av mikroforurensninger samt opprettelse og drift av nasjonale produsentansvarsorganisasjoner.
Legemiddelbransjen støtter prinsippet om at den som forurenser skal betale. Men pasienten har ikke noe reelt valg, og grønne alternativer til dagens legemidler ligger ikke klare på hylla, påpekte Hausken Nordberg. Hun stilte også spørsmål ved at kun to bransjer får produsentansvar: – Ifølge en fersk studie fra Universitetet i Athen står legemidler for rundt sju prosent av mikroforurensningene i avløpsvann, mens kjemikalier fra bildekk og plantevernmidler dominerer.
– Regningen blir svært stor. Man kan se for seg at legemiddelprisene vil øke tilsvarende. Vi er allerede sårbare når leverandører globalt gjør sine prioriteringer, og er bekymret for legemiddeltilgangen til Norge.
Direktivet er omstridt. Polen har tatt produsentansvaret til EU-domstolen. Generaladvokaten i EU-domstolen har anbefalt å oppheve kravet om at legemiddel- og kosmetikkbransjen skal betale minst 80 prosent, fordi det faglige grunnlaget er for svakt og andre forurensningskilder ikke er vurdert. Dommen ventes tidlig i 2027.
Direktivet er vurdert som EØS-relevant, og Stortinget har bedt om en utredning av kostnadene. LMI samarbeider tett med Farma Norge, og er i dialog med helse- og miljømyndigheter.
– Det er ingen tvil om at rensekravene innføres og at produsentene vil få et stort ansvar. Spørsmålet er om legemiddel- og kosmetikkbransjen skal betale for å fjerne også andre aktørers forurensning. Her krysser vi fingrene for rettferdig behandling i EU-domstolen, sier Hausken Nordberg.
Les også: