Prisbudskap

Kommunikasjonsutvalget i LMI har jobbet med en budskapsbank knyttet til legemiddelpriser. Her får du korte og konsise tekster som kan brukes i relevante settinger.

Publisert 11. mars 2020

Legemiddelpriser på 20 sekunder:

Verdien av legemidler

Nye legemidler har en enorm verdi for samfunnet. De siste tiårene har vi i Norge doblet overlevelsen av kreftsykdommer, fjernet store revmatismeavdelinger på sykehusene og sett en kraftig reduksjon i hjerte-kar sykdom. Samtidig har nye legemidler gjort at HIV har gått fra å være dødelig til å bli en kronisk sykdom.

Høye og lave priser

Prisen på et legemiddel skal stå i forhold til nytten den gir pasient og samfunn. Dersom tilstanden er alvorlig, er betalingsviljen større enn om sykdommen er mindre alvorlig. Nye medisinske gjennombrudd krever nå mer avansert forskning enn tidligere og er ofte rettet mot en mindre pasientgruppe. Med færre pasienter å fordele utviklingskostnadene på, blir prisen per pasient også høyere. Samtidig har mange etablerte legemidler svært lav pris i Norge. Dette kan bidrar til å øke sårbarheten om legemiddelleveranse. Omfattende bruk av anbud har presset legemiddelprisene til et europeisk bunnivå.

Lønnsomhet for bransjen

Generelt er globale legemiddelselskap like lønnsomme som sammenlignbare store selskap som lager joggesko, matvarer, olje eller mobiltelefoner. Hvis legemiddelforskning ikke lønner seg, vil investorer i større grad investere i selskap som lager nye mobilringetoner enn i selskap som forsker på nye kreftmedisiner.


Legemiddelpriser på 2 minutter:

Verdien av legemidler

Nye legemidler har en enorm verdi for samfunnet. De siste tiårene har vi i Norge doblet overlevelsen av kreftsykdommer, fjernet store revmatismeavdelinger på sykehusene og sett en kraftig reduksjon i hjerte-kar sykdom. Samtidig har nye legemidler gjort at HIV har gått fra å være dødelig til å bli en kronisk sykdom.

De medisinske fremskrittene har stor betydning for oss alle slik at vi kan leve bedre og friskere. Samtidig har bedre helse en enorm økonomisk verdi for samfunnet. Bedre behandling av sykdom betyr ikke bare at vi kan spare ressurser på sykehus eller over trygdebudsjettene, men også at flere mennesker kan bidra i lokalsamfunnet, jobbe og betale skatt.

Høye og lave priser

Prisen på et legemiddel skal stå i forhold til nytten den gir pasient og samfunn. Dersom tilstanden er alvorlig, er betalingsviljen større enn om sykdommen er mindre alvorlig. Nye medisinske gjennombrudd krever nå mer avansert forskning enn tidligere og er ofte rettet mot en mindre pasientgruppe. Dersom utviklingskostnadene for nye legemidler skal fordeles på færre pasienter enn før, blir også prisen per pasient høyere. Det er viktig å huske at inntektene fra et nytt legemiddel ikke kun skal dekke utgiftene for å utvikle dette legemiddelet alene, men at inntektene også skal dekke all forskningen på prosjekter som ikke får suksess.

Samtidig har mange etablerte legemidler svært lav pris i Norge. Omfattende bruk av anbud har presset prisene på mange legemidler til et europeisk bunnivå.

Slik settes prisene

For nye legemidler setter legemiddelselskapet en pris som blir vurdert av myndighetene. Dersom prisen er akseptabel i forhold til verdien som behandlingen gir, blir prisen godtatt. Dersom prisen er for høy, kan legemiddelselskapet og helsemyndighetene forhandle om en avtale som gir akseptabel pris

Legemiddelfirmaene setter utgangsprisen på sine legemidler. Når legemidlene kommer til Norge har myndighetene flere måter å justere prisen på. Først settes norske makspriser til gjennomsnittet av de tre laveste prisene i ni europeiske land. Deretter reduseres prisen hvis den ikke står i et rimelig forhold til helsegevinsten legemiddelet gir. Så vil mange legemidler inngå i skarp priskonkurranse i anbud med andre legemidler for samme sykdom. Etter rundt ti år på markedet vil patentet på legemiddelet gå ut, som fører til at kopilegemidler lanseres, og priskonkurransen økes ytterligere. Alle disse mekanismene/prosessene fører til at norske legemiddelpriser er lave i europeisk sammenheng.

Prisene på legemidler i Norge er inkludert moms (25%). Det betyr at en del av prisen både på de billige og de mer kostbare legemidlene går tilbake til staten i avgift.

Om patent

Nye legemidler er ofte patentbeskyttet. Et patent er en «avtale» med samfunnet om at oppfinner sikres inntjening i en viss periode mot at samfunnet kan dra nytte av oppfinnelsen når patenttiden er utløpt. Under patenttiden er oppskriften på legemiddelet offentlig, men kan ikke kopieres fritt av andre legemiddelselskap. Når patentet utløper kan legemiddelet kopieres, og prisen faller raskt ned mot produksjonsnivå. Ofte vil konkurranse mellom liknende legemidler uansett føre til at prisene reduseres lenge før patentet går ut. Dette er et system som både stimulerer videre forskning og at samfunnet får nytte av oppfinnelsen.

Åpne og konfidensielle priser

De fleste legemidler i Norge selges til priser som er offentlig kjent. Noen nye legemidler får derimot en rabatt som ikke er offentlig, etter forhandlinger.

Det kan være flere grunner til ikke-offentlige priser. Den viktigste er nok konkurranseaspektet, altså at ingen vil la konkurrentene sine , og andre utenforstående, vite hvilke priser de tilbyr. Dette gjelder i alle bransjer, og er også svært viktig for å unngå mistanke om prissamarbeid, som er strengt forbudt ved norsk lov.

Risiko og profitt

Prisen på legemidler henger sammen med at legemiddelindustrien er en bransje som investerer store beløp i forskning og har høy risiko for å mislykkes. Hvert år investerer legemiddelindustrien godt over tusen milliarder kroner i forskning og utvikling av nye legemidler. Mange tusen lovende ideer fører til at noen titalls nye legemidler kommer til markedet hvert år.

Mange har en oppfatning om at legemiddelselskap har så stor profitt. Generelt er legemiddelselskap like lønnsomme som sammenlignbare store selskap som lager joggesko, matvarer, olje eller mobiltelefoner. Hvis legemiddelforskning ikke lønner seg, vil investorer i større grad vil investere i selskap som lager nye mobilringetoner enn i selskap som forsker på nye kreftmedisiner.