Samtidig som vi blir stadig flere lever vi stadig lenger. Norge er ett av kun tre europeiske land der forventet levealder steg i 2021! Utviklingen i år har kanskje vært ekstra spennende på grunn av koronapandemien. Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at det ikke har dødd flere enn normalt under pandemien. Kreft, hjerte- og karsykdom, demens og lungesykdommer er uendret de vanligste dødsårsakene i Norge.

Det er i perioden registrert langt færre infeksjoner av influensa og andre virus som gir luftveisinfeksjoner, og nedgang i innleggelser med hjerte- og karsykdom. Norge har hatt færre smittetilfeller og dødsfall som følge av covid-19 enn de fleste EU-land, på grunn av raskt iverksatte smittevernstiltak, lav befolkningstetthet, stor grad av tillit til myndighetene, utstrakt digitalisering, et tilpasningsdyktig helsevesen og generøse velferdsordninger, ifølge OECD.

Tabeller

Vi lever stadig lenger og dødelighetsraten faller jevnt fra år til år. I 2020 ble det registrert cirka 40 500 dødsfall i Norge, noe som tilsvarer en aldersstandardisert dødelighetsrate på 840 per 100 000 innbyggere. Dette er en nedgang fra 859 i 2019. Dødsfall knyttet til covid-19 utgjorde kun 1,1 prosent av alle dødsfall i 2020 – en mye mindre andel enn i de fleste europeiske land. Kreft, hjerte- og karsykdom, demens og lungesykdommer (i hovedsak kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) er de vanligste dødsårsakene. Stadig færre dør av kreft og hjerte- og karsykdom takket være endringer i livsstil, forebygging og bedre behandlingsformer. Blant krefttypene er lungekreft er den vanligste dødsårsaken etterfulgt av tarmkreft.

Økningen i forventet levealder mellom 2010 og 2020 var større i Norge enn i de fleste EU-land. Nedgangen i dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer er den største faktoren til denne utviklingen.

Demens er en økende dødsårsak over flere år. I 2020 er det for første gang var flere som døde av demens enn av lungesykdommer. Hjernesykdommen demens tar ikke direkte  liv, men indirekte i form av svekket helsetilstand og kognitive vanskeligheter med å tolke og formidle kroppens signaler. Dette gjør at sykdomsutvikling og underernæring kan komme i en uhelbredelig tilstand.

Kilde: FHI og OECD

Pandemiens påvirkning på dødstallene 

Dødelighetsraten i Norge har gått ned også under koronapandemien, ifølge SSB. Det er registrert lang færre infeksjoner av influensa og andre virus som gir luftveisinfeksjoner, som er vanlige medvirkende dødsårsaker blant eldre. Færre er blitt lagt inn med hjerte- og karsykdom, der en teori er at smitteverntiltak kan ha beskyttet mot infeksjoner også i disse pasientgruppene. Leger har fryktet at pasienter med akutte tilstander som hjerneslag og hjerneblødning har vegret seg for å ta kontakt med helsetjenesten, og tallene for 2020 viser at dødsraten her er helt i øvre sjikt av den forventede variasjonen, skriver FHI. Mange har også fryktet økte selvmordstall, men dødsårsaksstatistikken viser ikke tegn til en slik økning under pandemien. Derimot ser man en økning i dødsfall blant pasienter med type 2-diabetes. Forskerne mener årsakssammenhenger for dette bør undersøkes i flere studier. Norge har hatt færre smittetilfeller og dødsfall direkte knyttet til covid-19 enn de fleste EU-land, ifølge OECD er dette på grunn av raskt iverksatte smitteverntiltak, lav befolkningstetthet, stor grad av tillit til myndighetene, utstrakt digitalisering, et tilpasningsdyktig helsevesen og generøse velferdsordninger.