Legemiddelmarkedet i Norge

Tall og fakta 2022

Fra 2017 har enhetsprisene for legemidler vært konfidensielle (Ref forvaltningslovens §13). Derfor opererer bransjen med omsetning basert på urabatterte priser AIP -Apotekenes Innkjøpspris. Dette medfører at det vises verdien på omsetning for Legemidler, men ikke faktisk omsetning.

Legemidler, som utgjør rundt 5,5 prosent av de totale helseutgiftene, behandles på lik med øvrige varer og tjenester, som utgjør de resterende 94 prosent av det offentliges totale helseutgifter. De faktiske priser er kjent for dem som skal gjøre prioriteringer i helsetjenesten, men ikke kjent for menigmann, ei heller for LMI eller Farmastat.

For statistikkens del betyr dette at omsetningstall fra 2017 er vesentlig høyere enn tidligere rapporteringer fordi de nå vises listepriser uten rabatter. Tallene for 2017 – 2021 viser dermed verdi for omsetning på legemiddelpriser, og er ikke sammenlignbare med tidligere tall for faktisk omsetning.

Tabeller

4.1

Nøkkeltall 

I 2020 har EMA godkjent 55 nye aktive substanser, hovedsakelig innen infeksjonssykdommer, immunologi og hematologi. Det er en økning på 80 prosent sammenlignet med 2019, da 30 nye substanser ble godkjent. Dette indikerer at koronapandemien så langt ikke har påvirket godkjenningsprosessen for nye innovasjoner negativt. Men dersom man utelukker studier som er relatert til covid-19, har kliniske studier på andre områder gått ned sammenlignet med 2019. (sirkelen på s. 4 som illustrasjon)

Utenom i Norge har antall kliniske studier økt år for år siden 2015. Av studier som startet opp i 2020 er flertallet innen kreft, infeksjonssykdommer, nevrologi, hematologi og lungesykdommer. Kreft utgjør rundt 40 prosent av pipeline i fase 1, så på dette feltet kan vi vente oss store endringer de neste 3-5 årene. Genterapi og celleterapi utgjør også en stor del av utviklingen. (sirkelen på s. 6 (den til høyre) som illustrasjon)

Type legemidler under utvikling 

Legemiddelindustrien har en svært innovativ pipeline, der halvparten (48 prosent) er nye substanser, mens andre halvparten (52 prosent) er nye indikasjoner for eksisterende legemidler (den oransje sirkelen). Celle- og genterapi blir stadig mer viktig, og 41 prosent av legemidlene under utvikling er for sjeldne sykdommer (orphan drugs) (den grønne sirkelen). 

Kilde: Health Advances analysis, Adis R&D Insight
Database, March 2015, compiled by PhRMA

I 2021 var det 1 641 virkestoffer med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Til disse virkestoffene er det 19 285 markedsføringstillatelser for ulike legemiddelformer, styrker og pakningsstørrelser. Antall legemiddelnavn oppgis til 2 721 i 2021. Dette er definert som ett virkestoff fra én produsent.

Utviklingen for antall virkestoffer over perioden er i gjennomsnitt 1,1% i årlig vekst. Det har vært unormal høy vekst fra 2019 til 2020 med 2,3% økning i antall virkestoffer.

Antall legemidler for over perioden utviklet seg med en gjennomsnittlig 2,9% i årlig vekst. Det har vært mer normal vekst fra 2019 til 2020 med 4,0% økning i antall virkestoffer.

Utviklingen for antall MT over perioden er i gjennomsnitt 3,4% i årlig vekst. Det har en lavere vekst enn normalt fra 2019 til 2020 med 2,6% økning i antall virkestoffer.

Flere legemiddelformer og styrker av ett virkestoff, produsert av ett firma, vil i denne statistikken telle som ett legemiddel hvis det er markedsført under samme navn. Samme virkestoff kan imidlertid markedsføres fra ulike produsenter med ulike navn (generika).

Kilde: Statens legemiddelverk

I alt 70 nye virkestoffer fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2021. Dette er høyere antall enn normalen på 57 tillatelser. I samme år ble kun 33 ble trukket, mot 40 som er tilsvarende gjennomsnitt. Det ble altså gitt flere tillatelser enn normalt og færre er trukket i corona året. Tallene inkluderer veterinærlegemidler, men ikke naturlegemidler eller radiofarmaka.

Kilde: Statens legemiddelverk

Omsetningen av legemidler til humanmarkedet i Norge er anslått til 48 milliarder kroner i 2021. Dette er basert på en AIP-omsetning (apotekenes innkjøpspris) på ca. 31,3 milliarder kroner. Tallene inkluderer anslag for omsetningen av reseptfrie legemidler utenom apotek. Omsetning for veterinærlegemidler er ikke inkludert.

Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, samt H-resept, beregnet ut i fra listepriser uten rabatter. Denne overgangen er markert med rødt i diagrammet. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Kilde: Farmastat

Legemiddelomsetningen i volum, målt i definerte døgndoser (DDD), økte med 5 prosent i 2021. De ti siste årene har omsetningsveksten i volum i gjennomsnitt vært 2,6 prosent.

Kilde: Farmastat

Omsetning av legemidler i 2021 fordelt på terapeutiske grupper, i henhold til ATC-systemet. Tabellen er basert på første nivå i ATC- systemet; anatomisk hovedgruppe. Beløpene er oppgitt i AIP (apotekenes innkjøpspris).

Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, samt H-resept, beregnet uten rabatter. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Kilde: Farmastat

Oversikt over legemidler med høyest omsetning målt i AIP (apotekenes innkjøpspris). Listen preges av mange immundempende legemidler.

Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, samt H-resept, beregnet uten rabatter. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Kilde: Farmastat

De mestselgende virkestoffene i det norske legemiddelmarkedet, målt i volum/definerte døgndoser (DDD).

Kilde: Farmastat

Diagrammet viser omsetningen av generiske legemidler målt i definerte døgndoser, som prosent av samlet omsetning av legemidler.

Etter at originalpreparatet er gått av patent, er det tillatt for andre produsenter å fremstille kopi-preparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Generika-andelen av legemiddelmarkedet økte sterkt mellom 2000 og 2008, men fra 2009 til og med 2014 var andelen stabil.

De siste par årene har det igjen vært en økning. I 2021 var andelen generika på 55,4 prosent. Generisk bytte i apotek, patentutløp for flere store legemidler, og innføring av trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler, har bidratt til økningen.

Kilde: Farmastat

Diagrammet er basert på myndighetenes liste over byttbare legemidler per 01.01.2022. Legemidler med utelukkende parallellbytte er fjernet.

Listen inneholder dermed alle virkestoffer hvor apotekene, under visse forutsetninger, kan foreta et bytte til generisk legemiddel, selv om et originalpreparat er forskrevet på resepten.

Samlet utgjorde det byttbare markedet, slik det er definert her, ca. 10,6 milliarder kroner AIP i 2021. Den generiske andelen av byttemarkedet representerer ca. 6,4 milliarder kroner (60,3 prosent).

Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene samt H-resept beregnet uten rabatter. Verdiene i beregningsgrunnlaget er omregnet til maksimal AIP (apotekenes innkjøpspris).

Kilde: Statens legemiddelverk og Farmastat

Parallellimportørene kjøper originalpreparater i andre EU-/EØS-land, og importerer dem til Norge. Parallellimport er mest aktuelt for patenterte legemidler med høy salgsverdi.

Grossistenes parallelleksport (ikke vist i diagrammet) av legemidler fra Norge antas å være vesentlig høyere enn parallellimporten. Parallellimporterte legemidlers andel av totalomsetningen er 2,1 prosent i 2021, og dette er økning fra 2020.

Det lave nivået antas å ha sammenheng med at prisene på legemidler i Norge har sunket, og at legemiddelprisene i Norge er på et relativt lavt nivå i forhold til resten av Europa.

Kilde: Farmastat

I Norge er det tre fullsortiments legemiddelgrossister: Norsk Medisinaldepot AS, Apotek 1 GruppenAS og Alliance Healthcare AS.

Disse er integrert med apotekkjedene. Frem til 2014 var NMD Grossisthandel AS leverandør til Sykehusapotekene.

Fra og med 2015 ble Alliance Healthcare AS ny leverandør. Grossistene/apotekkjedene er alle eid av internasjonale selskaper.

Kilde: Farmastat

Diagrammet viser apotekkjedenes andel av markedet, målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) i 2021.

I dag har de tre apotekkjedene i Norge kontroll over sin egen distribusjon ved at de har grossistvirksomhet integrert i kjeden.

Dette gjelder Apotek 1 med Apotek 1 Gruppen som grossist, Vitusapotek/Ditt Apotek med Norsk Medisinaldepot som grossist, og Boots-apotekene med Alliance Healthcare som grossist. Sykehusapotekene er organisert som flere helseforetak, eid av de regionale helseforetakene, men defineres som en samlet kjede i statistikken.

Kilde: Farmastat

Sammenlignet med de øvrige landene i Norden lå Norge i 2021 noe over gjennomsnittet når det gjelder legemiddelomsetningen per innbygger målt i apotekenes innkjøpspris (AIP). Denne sammenlikningen har usikkerhet knyttet til valutavariasjoner mellom landene og EURO, samt forskjellige trygdeordninger for finansiering av legemidler.

For Sverige omsettes omtrent en tredjedel av det apotekmarkedet utenfor tilskuddssystemet. Den egentlige totale AIP-verdien per innbygger for Sverige ikke er kjent, men høyere enn vist her. AIP er beregnet for denne andelen med bakgrunn i TLVs regelverk (tilsvarende Statens legemiddelverk).

Kilder: Nordic Pharma Insights (DLIMI, PIC, Swedish Pharma Insights) og Farmastat

Nærmere 3,7 millioner nordmenn benyttet reseptpliktige legemidler i løpet av 2020. Antall brukere har gått litt ned fra 2019, men er generelt økende. Dette kan skyldes demografiske forhold, blant annet et stigende antall eldre. Tallene viser også at flere kvinner enn menn benytter reseptpliktige legemidler.

Kilde: Reseptregisteret, FHI