Utgiftene til legemidler på blå resept har de siste årene gått noe ned, men for 2021 ser at oppgangen fra i fjor fortsetter, til 13,3 milliarder kroner. Offentlig finansiering av legemidler skjer i hovedsak fra Folketrygden med litt under 30 prosent, mens sykehusene finansierer drøyt 20 prosent. De offentlige helseutgiftene utgjorde i 2020 rundt 11prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), mens legemidler i samme år utgjorde 0,6 prosent av BNP og 5,5 prosent av de totale helseutgiftene. Sistnevnte størrelse har vært stabil det siste tiåret. Legemidlers andel av Folketrygdens utgifter (blåreseptordningen) har ligget mellom 2,7 til 2,3 prosent de siste åtte årene. I 2021 var andelen 2,5 prosent. Norge er ett av få land i Europa som har full merverdiavgift (mva.) på legemidler. Mange land har redusert, eller ingen mva. på denne typen produkter.
Sykehusene har over en periode på ti år (2011 – 2020) hatt en økning i driftsutgifter på legemidler fra 3,5 i 2011 til 5,2 prosent i 2020.
I 2021 ble 92 legemidler godkjent av den Europeiske legemiddelmyndigheten (EMA), av disse er 53 nye substanser. Beslutningsforum er det nasjonale systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten i Norge, og ble etablert i 2013. Beslutningsforum er et statlig organ og består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. De første legemidlene ble vurdert i systemet i 2014. Det har vært en stor økning i antall saker over tid, og det har vært en variasjon i andelen legemidler som har blitt godkjent for bruk og finansiering. I 2021 ble 59 legemidler godkjent for bruk av Beslutningsforum.
Utgiftene til legemidler på blå resept har i 2021 hatt en oppgang til 13,3 milliarder. Tallene er oppgitt i faste 2021-kroner, og inkluderer både ordinær refusjon og refusjon ved oppnådd beløpsgrense på frikort.
Kilde: Statsregnskapet
Det offentlige finansierer en stor andel av legemiddelkostnadene i Norge, både gjennom Folketrygden og i sykehus. En stor andel (28 prosent) finansieres fra Folketrygden, altså den ordinære refusjonsordningen for legemidler (blåreseptordningen). Et større antall legemidler er overført fra finansiering av Folketrygden til sykehusfinansiering. I 2020 utgjorde sykehusenes kostnad til legemidler 21 prosent av totalbeløpet.
Fra januar 2017 er verdiene for legemidler som inngår i sykehusanbudene, inkludert H-resept, beregnet uten rabatter. Dette vil påvirke størrelsen på tallene og forholdet mellom dem.
Kilder: NAV, SSB, NAF, Farmastat. Figuren baseres på tall fra flere kilder, og det knyttes derfor usikkerhet til tallene.
Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale helseutgiftene.
Kilde: SSB, NAV
De totale utgiftene til helsetjenester utgjorde i 2020 rundt 11 prosent av bruttonasjonalprodukt.
5,5 prosent av de offentlige helseutgiftene gikk til legemidler. Denne andelen har vært svært stabil de siste ti årene.
Kilde: Farmastat og SSB
Folketrygdens utgifter økte fra 11,4 mrd. kroner i 2019 til 12,0 mrd. kroner i 2020. Sykehusutgiftene økte i samme periode fra 8,8 mrd. til 9,1 mrd. kroner. Dette kan ha sammenheng med at større utgifter til legemidler over tid er overført fra Folketrygden til sykehusene. Utgiftene for privatbetaling har økt fra 15,9 til 18,3 mrd. kroner.
Kilde: SSB, NAV, Farmastat
Av Folketrygdens samlede utgifter utgjør refusjon av legemidler en andel på 2,5 prosent, eller 13,3 milliarder kroner i 2021 av trygdens samlede utgifter. Dette er på samme nivå som tidligere år.
Prosentandelene er rundet opp i kakediagrammet.
Kilde: Statsbudsjettet
Norge er ett av få land i Europa hvor det betales full merverdiavgift på reseptpliktige og reseptfrie legemidler.
I de fleste andre europeiske land er det lavere mva. på legemidler enn på andre varer og tjenester. I Sverige og Storbritannia er det ingen mva. på reseptpliktige legemidler.
Kilde: EFPIA
Legemidlers andel av helseutgiftene er lave i Norge sammenlignet med andre land, og lå på 7,1 prosent i 2020. Dette inkluderer medisinsk forbruksmateriell.
Kilde: OECD
Driftskostnadene til spesialisthelsetjenesten (sykehusene) utgjorde i 2020 om lag 174 milliarder kroner. Lønnskostnadene, som er den største utgiftsposten, utgjorde 57,3 prosent av kostnadene.
Legemidler utgjorde til sammenligning kun 5,2 prosent av driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten. Legemiddelutgiftene for sykehusene er relativt lave, og har holdt seg på et stabilt nivå de siste ti årene.
Kilde: SSB
Kulene viser antall legemidler som er godkjent av den europeiske legemiddelmyndigheten EMA. Denne organisasjonen tilsvarer Statens legemiddelverk i Norge. Disse to organisasjonene samarbeider tett.
Kilde: EMA
Det har vært en kraftig økning i antall legemiddelsaker Beslutningsforum har tatt stilling til i perioden 2015 – 2020. I 2021 fikk 59 legemidler ja og 43 legemidler nei i Beslutningsforum. Andelen avslag har økt fra 34 prosent i 2020 til 41 prosent i 2021.
Kilde: Nye metoder
