– Jeg savner en offentlig postkasse der alle de gode forslagene fra legene og industrien kan behandles. Det er viktig at innspillene de har kommet med blir tatt på alvor, sier Kreftforeningens Ole Alexander Opdalshei.
Det var hans oppsummering etter å ha hørt alle ønskene og forslagene fra legemiddelindustrien, leger og pasientforeninger under et seminar på Stortinget torsdag. Også statlige instanser som Legemiddelverket og Sykehusinnkjøp presenterte utfordringer og ønsker på seminaret, som Kreftforeningen og Arbeiderpartiet sto bak. Det var Arbeiderpartiets Tuva Moflag som var initiativtaker til møtet. I sin korte periode som stortingspolitiker har hun sett et stort behov fra industriens side om å bli hørt av offentlige instanser. Hun ønsker å bidra til å gjøre dialogen mindre skyttergravspreget, og at de ulike partene sammen ser på andre innkjøpsordninger som kan gjøre budsjettene mer forutsigbare både for myndighetene og for industrien.
– Kanskje blir det til og med ny politikk av det vi snakker om her i dag, sa Moflag.
Og hun fikk mange konkrete råd og forslag til løsninger. Hun fikk også mange eksempler på hva som ikke fungerer.
Ikke rigget for persontilpasset medisin
KREFTLEGE: Daniel Heinrich.
Daniel Heinrich er overlege ved onkologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus og ser utfordringene på nært hold hver dag.
– Som kreftlege møter jeg 15-20 kreftpasienter hver dag. De er i en eksistensiell krise, de har ikke-kurerbar kreft. Og hver dag er det noen som har brukt opp alle behandlingsalternativene. Da får jeg spørsmålet: «Er det ikke noe annet å prøve? Noe mer du kan gjøre?» Skal jeg fortelle om legemidler som er underveis, men som ikke er tilgjengelige i Norge? Når vi er på kongresser får vi høre om det nye som kommer. Det er da klokka starter for oss. Men det kan ta halvannet år fra et legemiddel er godkjent av EMA før det blir tilgjengelig i Norge, sa Heinrich.
Han klør seg i hodet av systemet i Norge og hvor lite rustet det er til å ta imot persontilpasset medisin.
Også Odd Terje Brustugun, onkolog ved Drammen sykehus, er fortvilet over tiden det tar før nye medisiner blir godkjent i Norge. Som eksempel nevner han en tablett som er tilgjengelig for en liten gruppe lungekreftpasienter, som de har visst om siden 2014 og som kan gi rundt ett år livsforlengelse. Men Beslutningsforum sier nei.
– Det er fortvilende, sier Brustugun.
Arne Berg, også han onkolog ved Drammen sykehus, savner en erkjennelse fra myndighetene om at systemet for Nye Metoder ikke er rigget for at alle legemidler skal gjennom den samme mølla.
– Det må prioriteres bedre helt fra starten av prosessen hvilke legemidler som må raskt gjennom og hvilke som kanskje kan vente. Der kan vi klinikere bidra, sa Berg.
Kreftforeningen er enig i at Nye Metoder har potensial til forbedring.
– Beslutningsforum har medført mye bra, men det er klart at de også må videreutvikles, blant annet med tanke på persontilpasset medisin, sa Ole Alexander Opdalshei.
Ensidig fokus på pris
ABBVIE: Lena Nymo Helli.
Lena Nymo Helli, daglig leder i AbbVie, har jobbet to år i et land som gjør akkurat det.
– I Tyskland får pasientene tilgang dagen etter EMA-godkjenning. Den dagen begynner man å diskutere pris, og etter ett år blir man enige. Så vi må se på modeller som finnes der ute og se på løsninger fra mange perspektiver, sa Helli.
En annen frustrasjon er at myndighetene fokuserer relativt ensidig på pris, på bekostning av de andre tre kriteriene politikerne har bestemt at skal vektlegges like mye.
– Vi har full forståelse for at man må ha kostnadskontroll, men det blir lagt altfor stor vekt på pris på bekostning av de tre andre målene, sa Line Walen, seniorrådgiver i LMI. Hun hadde flere konkrete forslag til løsninger:
- Tidsbruken: det bør innføres tidsfrister og milepæler. Kategorisere sakene for å unngå forsinkelser. Effektivisere prosessene.
- Samhandling: Kriterier for «faglig likeverdige legemidler». Skille mellom metodevurdering og offentlige anskaffelser.
- Klinisk dokumentasjon: innføres nytt system for vurdering
- Pris: åpne for nye prisløsninger
- Mangelfull kontakt: beslutningstagerne og byråkratiet må åpne for dialog. En god del saker vi jobber med, der etater sier at de ikek har mandat til å ta beslutninger om dette.
Mange forslag til løsninger
Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster ønsker å få legemiddelinformasjon inn i Kreftregisteret og etablere analysemetoder og studier for Real World Data. Han roste initiativet fra LMI og Kreftregisteret om et pilotprosjekt på dette. Han ønsker at industrien og det offentlige kan teste ut “pay for performance”-modeller og en kartlegging av alternativer til dagens markedsføringstillatelse.
Lena Nymo Helli i AbbVie mener man bør ta beslutninger som er smarte for samfunnet, og ikke bare fokusere på sykehusbudsjettene.
– En ting er om man har råd til å ta i bruk et nytt legemiddel i forhold til et sykehusbudsjett, men hva vil bruken av dette legemidlet ha å si for primærhelsetjenesten? Og hva hvis pasienten kommer tilbake i jobb? Slike samfunnmessige konsekvenser tas med i regnestykket i andre bransjer, men ikke for vår bransje, sier Helli.
Hans Petter Strifeldt i MSD viste til at det finnes eksisterende rabattmodeller for immunterapi med multiple indikasjoner der man inngår kontrakter som går over lengre tid, og der man kan forutse hvilken innvirkning utviklingen vil ha på budsjettene.
– Tenk å forutsigbart kunne innføre nye legemidler uten at budsjettene sprekker. Denne modellen er implementert i Danmark, Nederland og Belgia, sa Strifeldt.
Joachim Henriksen i Pfizer etterlyser en ryddigere verktøykasse slik at alle aktøren vet hva som forutsettes, og vet hva som kommer rundt neste sving.
– Det er blitt vanskeligere å forstå systemet enn før. Plutselig stopper prosessen opp uten at vi forstår hvorfor. Noen ganger blir vi beskyldt for ha somla, men vårt motiv om å komme raskt på markedet er jo åpenbar. Hvis vi vet hva som forventes av oss når, er det lettere for oss å levere raskt, sa Henriksen.
Også Pfizer er gjerne med å prøve ut ulike modeller for godkjenning av nye legemidler basert på avtaler om betinget bruk. Henriksen etterlyser også modeller som kan redusere den illegitime tidsbruken – modeller som stimulerer til rask tilgang til rett pris.
Trengs en dugnad NÅ
Kristin Svanqvist, som har jobbet med metodevurderinger i Legemiddelverket i en årrekke, men som nå jobber i Amgen, etterlyser en dugnad for å få unna alle legemidlene som står i kø til metodevurdering hos Legemiddelverket.
– Det ligger over 100 legemidler til metodevurdring og de skulle norske pasienter gjerne hatt nå, så vi må gjøre en dugnad på å få disse gjennom samtidig som vi jobber for å utvikle et bedre system. Dugnaden må vi gjøre NÅ, sa Svanqvist.
Rolf Hustvedt i MSD er forundret over at det brukes så mye ressurser på metodevurderinger når man kan risikere å ende med at disse nulles ut i anskaffelser der man bare fokuserer på pris.
LYTTET: Ingvild Kjerkol (t.v.) og Tuva Moflag lyttet til alle innspillene og ønsker å fortsette dialogen.
Helseøkonom i Oslo Economics, Ivar Sønbø Kristiansen, forstår ikke hvorfor legemidler behandles annerledes enn andre utgifter i helse-Norge.
– Når man bygger to protonsentere uten en eneste metodevurdering til grunn, mens man må ha omfattende metodevurderinger på legemidler som koster mye, mye mindre, da skjønner jeg ingenting, sa Kristiansen.
Vil fortsette dialogen
Tuva Moflag og Ingvild Kjerkol lovet å ta med seg alle innspillene og formidle videre til aktuelle politikere som ikke var til stede.
– Vi ser på dette som et startskudd, og ønsker å fortsette dialogene med dere. Som stikkord videre tar jeg med meg at vi må bygge videre på det systemet vi har, men tilpasse det til utfordringene som ligger foran oss. Tid er en kritisk faktor, det handler om å få rask tilgang. Og bildet som står igjen for meg i dag er bildet av den 8 måneder gamle gutten. Det er det bildet dette handler om, sa Moflag.
– Vi ser at dere i legemiddelindustrien setter pris på forutsigbarhet og langsiktighet, og det tar vi med oss, sa Ingvild Kjerkol.
Noen presentasjoner fra møtet:
Ketil Widerberg: Fra kreftforskning til kur
Lena Nymo Helli: Innovasjon er løsningen på fremtidens helseutfordringer