Det går fort fremover for persontilpasset kreftbehandling i Norge – La oss henge med!
Det går fort fremover for persontilpasset kreftbehandling, og behovet for offentlig-privat samarbeid og nye metoder for vurdering av helsegevinst er stor.
Det var det bred enighet om blant paneldeltakerne da Oslo Cancer Cluster, Kreftforeningen og LMI, sammen med Janssen, MSD og Astra Zeneca, satte fokus på fremtidens kreftbehandling for femte året på rad under Arendalsuka.
Per Morten Sandset (UiO), Tuva Moflag (AP), Marianne Synnes (H), Geir Jørgen Bekkevold (Krf) i debatt under møtet om persontilpasset behandling.
Muskel- og skjelettsykdommer rammer flest og koster mest
Norsk revmatikerforbund (NFR) og AbbVie arrangerte torsdag under Arendalsuka «Vondt i ryggen koster flesk». Menon Economics, sammen med NFR og Abbvie, har lagt frem en rapport som viser at muskel- og skjelettsykdommer koster 255 milliarder kroner i totale samfunnskostnader, delvis på grunn av sykefravær.
Susann C. Olsen har sjøgrens syndrom, og har vært syk siden hun var 14 år. Hun fikk ikke riktig diagnose før ti år senere, og fortalte sin sterke historie om hvordan hun har måttet bli helseminister i sitt eget liv.
Til debatt stilte Bente Slaatten, generalsekretær i NFR, Maria Jahrmann Bjerke, statsekretær (H) i helse- og omsorgsdepartementet, Tuva Moflag, stortingsrepresentant (Ap) i helse- og omsorgskomiteen og Karita Bekkemellem fra LMI.
– Vi må se på samfunnskostnad som en helhet. Pasienter med muskel- og skjellettsykdommer som har fått biologiske legemidler er blitt helt friske og er nå ute av sykehusene. Denne dimensjonen må vi få inn når vi snakker om samfunnskostnadene våre, sa Bekkemellem.
Slaatten i NFR vil gjerne ha ett varmtvannsbasseng i hver kommune og statlig dekket behandlingsreiser. Hun fikk ingen lovnader om tiltak fra politikerne som var tilstede, men et løfte om videre dialog.
Bekkemellem dro frem viktigheten av forskning og treffsikker behandling.
– Det er mange lidelser som trenger medisinsk tilnærming, som er mer tilpassa hver enkelt pasient. Jeg har et forslag om at vi starter med å løfte den unge pasientgruppen. Vi må bli enig om en tiltaksplan slik at de unge pasientene som kommer til fastlegen sin blir møtt med forståelse og kunnskap. Vår bransje vil gjerne bidra med vår kompetanse. I Norge har vi kortsiktige årlige budsjett, og da blir handlingsrommet begrenset. Vi må ha mer langsiktige planer, sa Bekkemellem.
Huden er guden – Sol og hudskader
Hvordan er huden bygget opp? Hva slags føflekker skal man følge ekstra med på? Hvordan kan hudkreft se ut?
Torsdag var det undervisning om hud om bord i MS Nidelv, der Sanofi Genzyme holdt arrangementet «Huden er guden». I cirka 15 minutter – hver hele time mellom 13 og 17, holdt overlege og forfatter Jon Anders Halvorsen et foredrag om hud. Han viste bilder og forklarte om føflekkreft og hudkreft, hva man skal være obs på og hvor viktig det er å unngå at vi blir solbrente.
Bedre oppfølging etter hjerteinfarkt – hva kan vi lære av Arendalsmetoden
Den akutte hjelpen norske pasienter får ved hjerteinfarkt er i verdensklasse. Antallet som dør etter hjerteinfarkt har også falt dramatisk de siste årene. Men fortsatt er hjertesykdom sammen med kreft hyppigste dødsårsak i Norge.
Norske studier gjort de siste årene viser at oppfølgingen av hjerteinfarktpasienter etter den akutte fasen varierer mye fra sykehus til sykehus. Arendal sykehus er blant landets fremste på oppfølging av sine hjerteinfarktpasienter. Sykehuset har, blant annet gjennom et tett samarbeid fastlegene i området, over tid arbeidet systematisk med å redusere antall nye infarkt og dermed nye innleggelser.
Denne modellen var fokuset på Sanofis og LHLs ettermiddagsmøte. Hvilke verktøy har vi og hvilke nye verktøy trenger vi for å få dette til på et nasjonalt nivå?
Livet med en alvorlig, kronisk sykdom
Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke (LHL) og Sanofi arrangerte torsdag under Arendalsuka et møte om livet med alvorlig kronisk sykdom, og hva det betyr å være pasient med en slik lidelse. Hudlege Claus Holm startet møtet med å forklare sykdommen atopisk eksem.
– De som har alvorlig atopisk eksem har klødd hver dag hele livet, slik blir de konstant minnet på at de har denne sykdommen. Et ubalansert samspill mellom immunforsvaret og faktorer i miljøet rundt oss, er grunnen til atopisk eksem. Det fører til infeksjoner i huden. Dersom vi vet mer om sykdommen er det større sannsynlighet for at man vil treffe med et medikament. Det er rørende når man ser at pasienter får et legemiddel som hjelper, sa Holm.
Se også: – Det er bare så gøy, hvor Karita Bekkemellem oppsummerer onsdagen i Arendal.