Enighet om at Norge må bli flinkere til å høste verdiene av forskning

LMIs Monica Larsen deltok i paneldiskusjon under Farmasidagene, hvor diskusjonen dreide seg rundt dette spørsmålet: «Hvilke utfordringer og muligheter byr immunterapi på for pasientene, helsevesenet og næringsaktører?»

Publisert 12. november 2019
FARMASIDAGENE: Fra venstre: Frank Jørgensen, Bjørn Oddvar Strøm, Guttorm Haraldsen, Gunnar Kvalheim, Sveinung Stensland og Monica Larsen.

Farmasidagene ble arrangert torsdag og fredag i forrige uke. På programmet fredagen var blant annet møtet «Ubegrensede muligheter? – et blikk inn i fremtiden, bli med på reisen!». Sesjonen ble ledet av Kristin Vinje.

I panelet var Gunnar Kvalheim, Professor og tidligere leder av Seksjon for celleterapi, OUS – Radiumhospitalet for celleterapi, Guttorm Haraldsen, Professor ved Avdeling for patologi, Universitetet i Oslo og OUS, Sveinung Stensland, Stortingsrepresentant (H) og andre nestleder Helse- og Omsorgskomiteen, Bjørn Oddvar Strøm, Seniorrådgiver i Legemiddelverket og Frank Jørgensen, Sykehusfarmasøyt ved Sjukehusapoteket i Bergen.

Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI, startet med å påpeke den store utviklingen på feltet immunterapi og persontilpasset medisin.

– Faglig sett har det skjedd utrolig mye. Vi har et potensiale til å endre helsetjenesten vår, og gi bedre, og samtidig mer bærekraftig, behandling. Vi vil i fremtiden vite med større sikkerhet hvilken behandling vi skal gi til rett pasient til rett tid. Utfordringen her, til tross for kunnskapen vi sitter på, er det regulatoriske systemet for å implementere ny teknologi. Dokumentasjonsgrunnlaget var annerledes før enn nå. Vi må ha nye modeller. For å komme videre må vi begynne å snakke sammen på tvers av de ulike sektorene, sa Larsen.

Vi har funnet opp mye smart utover ostehøvel og binders, men ikke klart å få det ut

Sveinung Stensland i Høyre sa at det offentlige bruker mye penger på helse, og at man ikke kan få mer penger til feltet.

– Utviklingen går fort, det kommer stadig nye teknikker, som for eksempel CAR-T. Det er ikke enkelt å bruke samme metodikk i dag for innføring av legemidler. Vi må bygge en ny infrastruktur, sa Stensland.

Stensland mener at det brukes mye penger på grunnforskning, men lite på anvendt forskning.

– Det er en utfordring å få resultatene fra forskningen ut til pasienter. Vi trenger også ressurser til nye selskaper. Vi har funnet opp mye smart utover ostehøvel og binders, men ikke klart å få det ut. Vi har mistet folk til andre bransjer, som shipping og eiendom. Derfor har for eksempel Danmark og Sverige sterkere ressurser på feltet enn Norge, fordi de ikke har oljen, sa Stensland.

Trenger en helhetlig politikk

På spørsmål om Norge er gode nok til kliniske studier, svarte seniorrådgiver Bjørn Oddvar Strøm i Statens legemiddelverk dette:

– Det er vist at vi gjør mindre kliniske studier enn før, svaret på hvorfor det er blitt sånn er komplekst, og jeg vet ikke helt svaret, sa Strøm.

Frank Jørgensen tok opp CUP-saken på spørsmål om vi i Norge er gode nok på samhandling.

– CUP-saken er et minefelt. Her har vi pasienter i behandling, som får god effekt. De ønsker å fortsette, men hva gjør man da? Her kommer byråkratiet inn med full tyngde, det er en jungel, noe som igjen går utover pasientene, sa Jørgensen.

Larsen i LMI tok til orde for at vi er nødt til å bli flinkere til å høste verdiene av forskningen.

– Vi har hørt panelet snakke om utfordringene eller mulighetene, som spenner fra forskning, til kliniske studier og tilgang til pasient. Dette er en stor verdikjede som politikerne skal forvalte. Her må jeg rose regjeringen, som har utarbeidet en Stortingsmelding om helsenæring, med fokus på disse områdene. Det er et skritt videre for å få en helhetlig politikk på dette området. For å få en effekt av dette, og for å endre en av Norges største sektorer, kan vi ikke ha ett budsjett per år. Vi må ha en langtidsstrategi dersom vi skal evne å gjøre disse transformeringene, sa Larsen.

Pay for performance-løsning

Stensland spurte Strøm i SLV hvorfor det er vanskelig for SLV å si at Pay for performance er en god betalingsløsning.

– Dersom legemidler virker på 30 prosent av pasientene, så betales det kun for disse. Da tas 70 prosent av risikoen bort. Det vil ikke forvaltningen utvikle. I Nederland er en slik betalingsløsning standard, sa Stensland.

Strøm i SLV svarte:

– Dette ligger på de som kjøper legemidlene. Jeg personlig syns det er bra. Men der vi har produkter med gode data, så er det bedre å stole på disse dataene, sa Strøm.

På dette svarte Stensland at vi kan bruke dataene fra INSPIRE når disse kommer.

Les også: Legemiddelmangel: Fortvilende også for industrien