Under tittelen «Når legemiddelet mangler – hvordan løser vi det til pasientens beste?» inviterte Farmaceutene ved leder Rønnaug Larsen til paneldiskusjon med pasienter, myndigheter, apotek, klinikere og legemiddelindustri.
Anne Markestad ved Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap i spesialisthelsetjenesten (Mangelsenteret) fortalte om den fortvilte situasjonen de er i når de må prioritere mellom pasienter og pasientgrupper, Eddy Kjær i Stoffskifteforbundet fortalte om stoffskiftepasienter som får redusert livskvalitet når de ikke får medisinene de trenger, og både spesialist i allmennmedisin Ketil Arne Espnes og Kurt Haga i NMD fortalte om hvor mye ressurser som brukes av leger og apotek for få finne alternativer til pasientene som står i apotek og skal ha ut en medisin det er mangel på.
Erling Ulltveit representerte legemiddelindustrien, og fortalte hva industrien gjør for å forebygge mangelsituasjoner.
Industrien i Norge gjør så godt de kan
– Manglene oppstår ofte i utlandet, og utfordringen for våre medlemmer er å få informasjon tidlig nok om hva som skjer når og hvor. De ønsker seg også tidligere varsler, slik at de får gitt beskjed videre til Legemiddelverket. Det er det viktigste de kan gjøre. Legemiddelselskaper som er veletablert i Norge har bedre rutiner på å varsle tidlig enn selskaper som ikke er til stede i Norge, men som likevel leverer legemidler hit. Legemiddelverket har et apparat som tar seg av den videre varslingen – til apotek og sykehus – og vi har et godt samarbeid med dem. Felleskatalogen har også varsler om legemiddelmangel, og det er et godt eksempel på hvor nyttig samarbeidet mellom industrien og legemiddelverket er. Våre medlemmer er godt fornøyd med Legemiddelverket, de er profesjonelle og løsningsorienterte. Det eneste vi savner er et elektronisk rapporteringssystem, der manglene kan føres rett inn. I dag skjer mye av varslene på skjemaer på papir, sa Ulltveit.
I forhold til mangelsituasjoner må LMIs medlemmer være gode på varsling, de må være gode på å skaffe utenlandske pakninger og de må forsøke å skaffe legemidler på terapiområder der konkurrenter har gått tomme. Litt av risikoen her er at når opprinnelig leverandør har varer igjen, kan den som har levert varer i mellomtiden bli sittende igjen med et lager av legemidler de ikke får solgt.
– Vi ønsker oss at de får selge ut sine erstatningsvarer selv om anbudsvinneren er leveringsdyktig igjen. Vi er også godt fornøyde med tiltakene Helsedirektoratet foreslår i sin rapport som ble publisert i juni, blant annet å øke attraktiviteten ved å være på det norske markedet. Det handler ikke bare om pris, men om forutsigbarhet og volum. Og så er det svært gledelig at det kommer en delrapport om produksjon i Norge, for det vil være et viktig tiltak. Her etterlyser vi en insentivordning som kan bidra til at industrien og det offentlige kan samarbeide om legemiddelproduksjon, sa Ulltveit.
Rasjonering kan bli aktuelt
En av utfordringene når legemiddelmangel oppstår er at pasienter som får vite at det er mangel på medisinen de trenger, naturlig nok ønsker å kjøpe litt ekstra før det blir helt tomt. Det kan gå ut over andre pasienter som da ikke får noen medisin. Flere av paneldeltakerne, inkludert Ulltveit, mener rasjonering kan bli aktuelt i enkelte tilfeller.
– Ja, rasjonering kan være en løsning, selv om man ikke skulle tro at man må gjennomføre noe slik i 2019. Man får jo litt flashback til krigen, sa Ulltveit.
Anne Markestad presiserte at det er nettopp rasjonering de gjør i sykehus når mangler oppstår, og at selv om det er tøft å måtte prioritere mellom pasienter og pasientgrupper, er det nødvendig av og til.
Kathrine Klerck i Legemiddelverket var til stede i salen, og lovte at det ikke skal legges på det enkelte apotek eller apotekansatte.
– Jeg skjønner at rasjonering vekker en del tanker, og det skal i så fall komme fra oss, ikke fra hver enkelt apotekansatt. Vi vil også til bunns i hvorfor legemiddelmangel oppstår, men det er krevende. Da må vi enn så lenge ta tak i det som skjer, og gjøre det beste ut av det – samtidig som vi ser fremover, sa Klerck.
Les også:
Legemiddelmangel: – Vi er sårbare i en krisesituasjon