Under møtet, som het Helseøkonomi: Alvorlighet – før, under og etter koronakrisen, ble det av flere deltakere diskutert hvordan det bør utredes andre prioriteringssystemer i helsetjenesten. Det ble også diskutert at det bør vurderes å regne mer samfunnsøkonomisk, enn helseøkonomisk når det skal vurderes tapte gode leveår.
Se hele DM Arena i opptak her.
– Vi må prioritere i helsetjenesten og har gjort det hele tiden. Vi kan aldri som samfunn ta oss råd til medisin som er dyrere enn helsegevinsten, men vi trenger bedre metoder for å dokumentere effekt og vi trenger å videreutvikle gruppe versus enkeltindivider, sa Ole Frithjof Norhiem, professor ved Universitetet i Bergen, i debatten.
Bedre prioriteringer
En prosjektgruppe bestående av Einar Torkilseng (BMS), Veronica Gran (Novartis), Kristin Svanqvist (Amgen) og Line Walen (LMI) har undersøkt hvilken effekt beregninger av alvorlighet har for prioritering av hvilke behandlinger som tas i bruk i Norge. Resultatet har de skrevet i en kronikk publisert i Dagens Medisin. De fremhever at det er ønskelig med større muligheter for enkeltpasienter og bedre individuell pasientvurdering.
Ole Frithjof Norheim, leder ved Bergen senter for etikk og prioritering, UiB, Dag Morten Dalen, professor i samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI, Jon Magnussen, professor i helseøkonomi, NTNU, og Einar Andreassen, enhetsleder, metodevurdering og refusjon SLV deltok i debatten som fulgte etter flere hovedinnlegg. Blant annet fra Einar Torkilseng, Bristol-Myers Squibb, som, på vegne av prosjektgruppen som skrev kronikken, presenterte resultatene fra undersøkelsen.
– Mitt utgangspunkt er at vi har stortingspolitikere som har bestemt et verdigrunnlag, hvor det er sagt tydelig at alder ikke er prioriteringskriterium. Det vi ser, er at alder har direkte betydning for hva man er villig til å betale – og hva man velger å innføre eller ikke, sa han.
Han påpekte videre, blant annet, hvordan det er behov for større grad av skjønnsutøvelse og individuelle vurderinger som ek «sikkerhetsventil» i systemet for å sikre bedre prioriteringer.
Nye løsninger
Jon Magnussen, som ledet utvalget som vurderte alvorlighet som prioriteringskriterium, var enig i at alder både kunne og burde blitt diskutert mer, da han presenterte via Zoom. Han viste også til andre løsningsalternativer.
– Jeg skjønner at dagens system kan virke urettferdig, men det er en logisk måte å regne konsekvens på gruppenivå. Men kanskje vi kan se på alvorlighet på andre måter? Vi kan ta utgangspunkt i laveste alder? Eller yngste 10 prosent? Det vil føre til at flere sykdommer får høyere alvorlighet.
– Et annet alternativ er at vi setter en cut-off-alder og at de eldre får nei og yngre får ja. Det vil alltid være et punkt hvor grensen settes, som vil føles urettferdig, sa han.
Større budsjetter
Det ble flere ganger under presentasjoner og i debattene vist til hvordan det regnes forskjellig på liv fra et samfunnsøkonomisk perspektiv enn et helseperspektiv og hvordan det er et misforhold mellom verdsettelse av liv og lever. Som et eksempel ble det vist til reduksjon av trafikkulykker sammenlignet med behandling av nye medisiner, og hvordan leveår og liv regnes forskjellig i disse sammenhengene.
Dag Morten Dalen fra BI, viste til hvordan koronapandemien vil påvirke budsjettene i lang tid fremover, noe som igjen vil påvirke prioriteringer— også i helsetjenesten.
– Når alt med pandemi-relatert blir prioritert opp, må andre ting bli prioritert ned. Prioritering er jo når vi tvinges til å skille mellom to gode tiltak. I denne debatten får vi ofte høre at det må prioriteres, for «vi har de budsjettene vi har.» Kanskje vi heller burde debattere om vi har store nok budsjetter, spurte han.