Industrien oppretter fond i kampen mot antibiotikaresistens

Legemiddelindustrien har gått sammen om et helt nytt initiativ - AMR Action Fund – som skal investere over 9 milliarder kroner for å finansiere utviklingen av nye antibiotika.

Publisert 5. august 2020

Fondet har som mål å bringe 2-4 nye antibiotika på markedet i løpet av dette tiåret. Det ble etablert tidligere i år av den internasjonale legemiddelindustriforeningen IFPMA i samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO), Den europeiske investeringsbank (EIB) og Wellcome Trust.

AMR Action Fund ledes av Martin Bott fra Eli Lilly og Silas Holland fra MSD, og en rekke av LMIs medlemmer er medlemmer og investorer: Bayer, Boehringer-Ingelheim, Daiichi Sankyo, Novo Nordisk, Pfizer, GSK, Janssen, Amgen, Leo Pharma, Lundbeck, Roche, Merck, MSD, Takeda, Eisai, Novartis, UCB Pharma og Eli Lilly.

En alvorlig trussel – og en utfordring for industrien

Antibiotikaresistens er en alvorlig trussel for folkehelsen, og kan ta langt flere liv enn koronapandemien. Allerede nå tar antibiotikaresistens 700 000 liv hvert år, og tallet vil bare øke dersom man ikke finner løsninger; nye antibiotika, alternativer til antibiotika og forebyggende behandling.

Utvikling av nye medisiner er viktig i kampen mot antibiotikaresistens. Men siden bruk av antibiotika fører til resistens, skal både nye og gamle antibiotika brukes minst mulig. Det er en utfordring for industrien, som er avhengig av inntjening for å kunne ta risikoen med å utvikle nye medisiner. I legemiddelutviklingen feiler i snitt 9 av 10 forskningsprosjekter, og med disse går milliarder av forskningsmidler i vasken. Industrien har derfor bare mulighet til å tjene inn igjen disse mislykkede forsøkene på de få prosjektene som lykkes. Hvis legemiddelet de lykkes med – i dette tilfellet antibiotika – i tillegg helst ikke skal brukes, blir muligheten for inntjening tilnærmet lik null. Og i likhet med alle andre industrier er legemiddelindustrien avhengig av inntjening for å kunne forske videre, for både å kunne feile og lykkes med nye medisiner. Det er i tillegg ekstremt komplisert å utvikle nye antibiotika, da det er milliarder av substanser å lete blant – både til havs og til lands. 

Flere har gått konkurs

Med tanke på resistensens natur, vil vi alltid trenge nye antibiotika, og det er nødvendig med et spirende økosystem med sunn investering i nye antibiotika. Akkurat dette er vanskelig under dagens system da flere av antibiotika-startups har gått konkurs de siste par årene. Bioteknologifirmaene Achaogen, Melinta og Aradigm lanserte alle nye antibiotika i USA, og alle gikk konkurs kort tid etter lanseringen av produktene.

Uten et levedyktig antibiotikamarked, er bioteknologiselskaper som utvikler nye antibiotika ikke i stand til å finne finansiering for sin forskning, noe som betyr at viktige antibiotika aldri kommer over «dødens dal». Nyere initiativer som gir midler til forskning i tidlig fase har bidratt til å forbedre den pre-kliniske pipelinen, men uten støtte og investering i de mer komplekse, dyre senere utviklingsstadiene, vil ikke disse prosjektene overleve hele veien til pasientene.

Tas en rekke initiativ

For å få kontroll med antibiotikaresistens kreves en koordinert innsats av mange aktører. Legemiddelindustrien har, og tar, sin del av ansvaret. Det inngås en rekke offentlig-private samarbeid, og tas en rekke initiativ, både i regi av organisasjoner, myndigheter og legemiddelindustrien. Blant annet har 85 legemiddelselskaper og ni bransjeforeninger i 18 land utarbeidet en felles erklæring for å bekjempe antibiotikaresistens. EU-kommisjonen og den internasjonale legemiddelindustrien har mange prosjekter på gang, og industrien er aktiv i Innovative Medicines Initiative (IMI), som er et offentlig-privat partnerskap mellom europeisk legemiddelindustri og EU kommisjonen. Her forskes det blant annet på nye typer antibiotika, og hvordan man kan endre på industriens insentivordninger for å tiltrekke seg privat risikovillig kapital til fremtidige prosjekter. En uavhengig rapport fra Access to Medicines Foundation  påpeker at det bør utvikles robuste markedsmekanismer som kan støtte opp under utvikling av nye antibiotika, tilgang, fornuftig bruk, global forsyning og kvalitet.

Fondet enormt viktig – mens vi venter

Også Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, mener industrien må få en gulrot – også kalt insentiver – for å kunne ta risikoen med å utvikle nye antibiotika.

– Vi trenger blant annet nye ordninger som stimulerer til mer forskning og lite bruk av antibiotika. Men å få på plass nødvendige politiske reformer vil ta tid. Inntil da er det opp til oss alle – offentlig og privat sektor samlet – å iverksette tiltak nå for å opprettholde en antibiotikapipeline. Her er AMR Action Fund en enormt stor bidragsyter, sier Bekkemellem.

Fondet skal investere i biotekfirmaer som forsker på nye antibiotika mot sykdommer som WHO mener er mest kritiske for folkehelsen.

Les mer:

The AMR Action Fund

Trenger insentivordninger til antibiotikakampen

Antibiotikaresistens må angripes fra alle kanter