– Og i likhet med klimakrisen er alle enige om at noe må gjøres, men det går fryktelig sakte.
Det sa Dame Sally Davies da hun gjestet Arendalsuka via videolink. LMI, Pfizer og MSD hadde invitert både Davies, LIFs Bengt Mattson og norges helseambassadør John Arne Røttingen for å snakke om hva de respektive landene har gjort og gjør for å finne nye løsninger på AMR-krisen (AMR= Antimicrobial resistance).
Se hele møtet på streaming her:
Krisen antibiotikaresistens: Norge sakker akterut, mens Storbritannia og Sverige tar grep
De som prøver, går konkurs
Davies er tidligere sjefsoverlege for britiske myndigheter, nå Storbritannias spesialutsending på antibiotikaresistens.
– Bioteknologiselskaper som prøver seg på å utvikle nye antibiotika, går konkurs ellers liter kraftig økonomis. Årsaker er at man ikke kan tjene penger på antibitoka fordi det helst ikke skal brukes. Så hvordan løser vi dette, spurte hun.
Med blant andre Davies i spissen lanserte Storbritannia i 2019 verdens første pilot for en ny økonomisk modell med mål om å sikre tilgang til ny antibiotika. Det gjøres ved å prøve ut nye metodevurderinger og nye betalingsløsninger som kan stimulere til utviklingen av antibiotika som kun skal brukes mot resistente infeksjoner. Piloten gjøres med to ulike antibiotika i en Netflix-lignenede løsning der samfunnet betaler for sikker tilgang på effektiv antibiotika.
Også Sverige har kommet langt i å utvikle modeller for å sikre tilgang på effektiv antibiotika, og har i en egen pilotstudie gjort avtale med fire legemiddelselskaper. Målet er å utvikle anbudsmodeller som kan sikre at godkjente antibiotika forblir tilgjengelig for svenske pasienter.
Skryt til Norge
I Norge fokuseres det på forebygging av resistensutvikling. Det pekes på at behovet for ny antibiotika til Norge ikke er prekært. Men resistente bakterier respekterer ikke landegrenser.
Sally Davies skrøt likevel av Norge på flere områder.
– Det dere har gjort i fiskenæringen, der vaksinering av fisken har redusert antibiotikabruken til neglisjerbare mengder, samtidig som produksjonen går opp – det er en fantastisk historie, og det viser viktigheten av vaksiner i dette, sa Davies.
Både Davis, Røttingen og Mattson var enige om at AMR-krisen i likhet med koronapandemien kun kan løses ved internasjonal innsats og samarbeid, siden verken virus eller bakterier kjenner landegrenser.
– Som i pandemien som i AMR-krisen: ingen er trygge før alle er trygge. Så vi trenger globale løsninger, og vi har aldri vært i en sterkere stilling til å løse dette, med den økte oppmerksomheten infeksjonssykdommer har fått det siste året, sa Røttingen.
Men Norge kan gjøre mer
Gjennom møtet ønsket LMI, Pfizer og MSD å stimulere til at Norge tar nasjonalt og globalt grep for pilotering av nye insentiver for sikker tilgang på effektiv antibiotika og global beredskap. At krisen ikke er så synlig i Skandinavia som i andre deler av Europa, skyldes at vi har vært restriktive med antibiotika og bruker smalspektrede antibiotika i større grad enn andre land, slik at folk ikke ser konsekvensen i like stor grad. Men det setter oss også i en posisjon til å prøve løsninger som andre ikke har mulighet til, mener Bengt Mattson.
– Vi har muligheten både finansielt og fordi vi har en god situasjon med tanke på resistens, så vi kan teste ut ting andre land ikke kan, sa han.
Tuva Moflag (Ap), Sveinung Stensland (H) og Kjersti Toppe (Sp) er enige om at noe må gjøres i kampen mot AMR. Medikamentutvikling er én ting, men myndighetene må også få det til å lønne seg for industrien å utvikle antibiotika.
Les også:
Utålmodige etter nye finansieringsløsninger for antibiotika
Pfizers rapport Antibiotikaresistens – nye finansieringsmodeller som en del av løsningen