Tirsdag morgen møtte hun Sveinung Stensland (H) til debatt, eller snarere politisk samtale, om behovet for nye økonomiske modeller når det gjelder utvikling av antibiotika. Pfizer Norge har laget rapporten «Antibiotikaresistens – nye finansieringsmodeller som en del av løsningen», og LMI inviterte til frokostmøte for å diskutere hovedpunktene i rapporten.
Seniorrådgiver i LMI, Monica Larsen, innledet møtet ved å presisere alvorligheten i resistensproblemet.
– Politikere og myndigheter over hele verden må ta inn over seg at resistente bakterier ikke bare er en helseutfordring, men et problem som kan ramme hele verdensøkonomien. Covid-19-pandemien har vist betydningen av beredskap i samfunnet. Det gjelder også mot resistente bakterier. Norge er fortsatt et av landene i verden med lavest forekomst, men bakteriene kjenner ingen landegrenser. Hvordan kan Norge bygge beredskap, slik at vi får utviklet nye og effektive antibiotika? Og hvordan kan vi sikre tilgang til gamle, smalspektrede antibiotika som norsk helsevesen fortsatt kan benytte?, undret Larsen.
Sissel Lønning Andresen, daglig leder i Pfizer Norge, presenterte hovedpunktene i rapporten, og understreket det presserende behovet for å finne løsninger.
– Konsekvensene vi har sett av covid-pandien er små sammenlignet med det vi risikerer om vi ikke klarer å stoppe fremmarsjen av resistente bakteriere. Med denne rapporten ønsker vi å bidra til økt problemforståelse, og legge til rette for en diskusjon om ulike finansieringsløsninger, og en raskest mulig utprøving av alternative finansieringsmodeller som gir insitament for sikker tilgang på både gamle og nye antibiotika, sa Andresen.
Pfizer peker på tre konkrete tiltak:
1) Hel eller delvis frikobling fra forskrivningsvolum, og alternativ verdisetting av antibiotika
2) Tydelige krav til kjøper og selger. Begge parter trenger forutsigbarhet.
3) En norsk pilot: Ingen land er like, derfor bør vi finne ut hva som fungerer i Norge.
I 2020 kom et etterlengtet vedtak i Stortinget, takket være et forslag fra Senterpartiets Kjersti Toppe. Vedtaket lød:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til økonomiske modeller for utvikling av nye, virksomme antibiotika som premierer medikamentutvikling, ikke salg og bruk, der både belønningsmekanismer og avgift/skatt vurderes som virkemiddel.»
LMIs Inge Johansen var svært fornøyd med vedtaket, som var helt i tråd med hva legemiddelindustrien ønsker – og over lang tid har bedt om. Men lite har skjedd. Også Toppe er utålmodig når det gjelder å følge opp vedtaket.
– Det er en ganske klar bestilling i vedtaket. Det basale med at man skal utvikle et medikament som man ikke skal selge – alle skjønner jo at det går ikke. Jeg har respekt for at regjeringen har hatt masse å gjøre nå det siste året, men jeg forventer at dette er et vedtak som man prioriterer å følge opp, sa Toppe.
Sveinung Stensland (H) presiserte at det likevel har skjedd en del på feltet de siste månedene.
– Vi har knytta oss til EU4Health-programmet , som jo er et koronaprogram, men sannsynligvis kan det være en plattform å jobbe med disse tingene på. Vi har opprettet en global helseambassadør i UD, John-Arne Røttingen, og Bjørn Inge Larsen som har gått av som departementsråd denne uka og skal ha et stort internasjonalt ansvar. Og så har jeg fremma et forslag som jeg tror får flertall i Stortinget i dag, om at vi skal jobbe for at WHO lager en helsetraktat, der antibiotika ses på som en beredskapsløsning. Så vi er samkjørte. Samtidig trenger vi at Kjersti og jeg er uenige til enhver tid, fordi da trykker vi fram saken. Og så har vi en begrensa tro i utgangspunktet på at alt kan løses gjennom vedtak i Stortinget. Dette er et globalt spørsmål, og skal vi løse det så må vi jobbe internasjonalt. I Norge er vi helt i verdensklasse når det gjelder lavt antibiotikaforbruk, men som Monica Larsen var inne på i sin innledning: det hjelper ikke det, for bakteriene kjenner ingen landegrenser, sa Stensland.
Han mener dette også handler om det fjerde legemiddelpolitiske målet.
– Det målet som mange har en tendens til å glemme, nemlig å stimulere til forskning og utvikling. Hadde vi lagt det til grunn når det gjelder antibiotika, så ..
– Dere var jo begge med på å vedta de fire legemiddelpolitiske målene, har Stortinget klart å leve opp til det, spurte ordstyrer Hans-Christian Vadseth.
– Nei, jeg har jo mange ganger kritisert dette, og det er en enorm motstand i deler av systemet, og når alt kommer til alt så er det alltid pris som trumfer alt. Selvfølgelig skal man ikke alltid betale det som kreves, og man skal i forhandlinger, men i en del tilfeller burde vi vært bedre til å innføre legemidler for å stimulere til innovasjon. Og når det gjelder antibiotika: hvis vi som offentlig innkjøper ikke er villig til å ta en del av risikoen, så kommer det ikke nye antibiotika. Vi er nødt til å begynne å betale for den risikoen det er, også som en del av beredskapspakken. Det viser vi nå på vaksinesatsingen nasjonalt og globalt, at det er politisk vilje til å gjøre, og det må vi også gjøre når det gjelder antibiotika, sa Stensland.
Både Høyrepolitikeren og Sp-politikeren er enig om at det må nye økonomiske ordninger til, og Toppe forsikrer at dette ligger fremst i pannebrasken hos de fleste politikere.
– Men det er prisverdig at man har laget denne rapporten, som er en påminnelse til oss, sa Toppe.
Hun er enig i at relasjonen mellom legemiddelindustrien og myndighetene har bedret seg de siste årene, og at antibiotikautfordringen er noe som må løses i felleskap.
– Absolutt. Og vi er ikke der at vi mener at det skal være et statlig legemiddelselskap, for eksempel Statmed, som en del partier fremmer. Vi har hele tiden vært tydelige på at det må skje i et samarbeid mellom myndighetene og det private. Og det tenker jeg er den helt naturlige måten for å få trøkk og framdrift, både på legemiddelmangel generelt og på antibiotika spesielt.
Karita Bekkemellem, leder i LMI, skriver i Pfizers rapport:
Min politiske erfaring har lært meg at det alltid er lettere å utløse midler til å håndtere akutte kriser enn til forebygging av de samme krisene.
Karita Bekkemellem, LMI
– Er dette utsagnet politisk visdom?, undret ordstyrer Vadseth.
– Det er en realitet, ja, sa Stensland.
– Ja, det er et poeng. For beredskap lønner seg jo aldri i et årlig budsjett, det blir bare en utgift. Derfor må vi få en politikk som tar beredskap på alvor, både når det gjelder antibiotika og andre legemidler. Og der har pandemien forhåpentligvis være en vekker, sa Toppe.
Les også: