Krever særnorske priser på legemidler

Norge, som et av verdens rikeste land, krever blant de billigste prisene i Vest-Europa på legemidler og avviser tilbud som godkjennes i sammenlignbare land. - Pasientene blir den store taperen, sier LMIs rådgivere.

Publisert 25. januar 2022
ET UTVALG SAKER: Det er rekordmange avslag i Beslutningsforum i 2021. Flere enkeltsaker havnet i medias søkelys

Flere av LMIs medlemmer kan bekrefte at de til stadighet opplever at pristilbud de gir på nye behandlinger blir vurdert som bærekraftig — og godkjent — i land Norge skal og bør sammenligne seg med, mens Norge sier «nei» til de samme tilbudene og krever urealistiske rabatter som igjen fører til lange forhandlinger.

— Konsekvensene blir at Norske pasienter får mye senere tilgang til banebrytende behandlinger — hvis de får tilgang til dem i det hele tatt — mens pasienter i våre naboland med samme sykdom får bruke dem. Det at Norge tar i bruk nye behandlinger senere enn land som vi liker å sammenligne oss med har blitt bekreftet gjennom flere analyser, det blir også referert til i evalueringen av systemet for Nye metoder gjennomført av konsulentselskapet Proba, sier Karoline Knutsen, seniorrådgiver for markedstilgang i LMI.

MARKEDSTILGANG: Karoline Knutsen og Katrine Bryne er LMIs rådgivere på tilgang.

Tall fra Nye metoder viser at andelen avslag i Beslutningsforum har økt fra 2020 — 41 % mot 34 % — og det er spesielt behandlinger for sjeldne sykdommer og kreft som blir avslått. I 95 % av tilfellene oppgis høye priser som årsak til at Beslutningsforum velger å ikke innføre legemiddelet. Når en i tillegg vet at mange av behandlingene som ikke godkjennes i Norge innføres i våre naboland kan det tyde på at det legemiddelpolitiske målet om lavest mulig pris har gått for langt.

Les også: Rekordmange avslag i Beslutningsforum i 2021

— Det er åpenbart et større fokus på lavest mulig pris enn de andre målene som blant rask tilgang og legge til rette for forskning og innovasjon, sier hun.

— Aldri vært først

Styreleder i LMI og daglig leder i Novartis Norge, Veronika Barrabés kan bekrefte at Novartis har levert pristilbud som naboland har godkjent, men som Norge har avvist og dermed initiert nye, lange forhandlingsprosesser.

ALDRI FØRST: Veronika Barrabés, styreleder i LMI og leder i Novartis

— I løpet av de siste fem årene, har Norge aldri vært først av de nordiske landene til å ta i bruk en ny behandling fra oss i Novartis. I et internasjonalt selskap blir det da utfordrende å forklare hvorfor et av verdens rikeste land ikke godkjenner det mindre velstående land finner bærekraftig. Og det blir enda vanskelige å argumentere for at vi skal satse på kliniske studier i dette lille markedet, forteller hun og sier at Novartis ikke er tjent med å tilby høyere pris i Norge enn i andre land.

— Det er ikke logisk at vi ønsker å ta lavere betalt i Norge enn i andre land. I Norge er det et krav om å vise til at behandlingen er kostnadseffektiv i henhold til prioriteringskriteriene nytte, alvorlighet og ressurs. Selv når dette er påvist blir det ofte referert til at prisen er for høy. Vi ønsker først og fremst å få produktene våre til pasientene som trenger dem, men opplever at det er vanskeligere i Norge enn andre nordiske land, sier hun.  sier hun.

Mange enkeltsaker

I løpet av det siste året har det vært mange enkeltsaker i media hvor pasienter ikke får tilgang til nye medisiner med begrunnelsen fra Beslutningsforum at de er for dyre for at Norge skal betale for dem.

Les også: Norske pasienter venter lengre på nye medisiner

Av disse er det blant annet hjertemedisin, medisin for cysitisk fibrose, diverse kreftmedisiner og MS som har fått mest mediedekning. I enkelte av sakene har statsforvalteren grepet inn fordi pasientene ikke får forsvarlig helsehjelp og på MS-feltet har spesialistene sagt at behandlingene norske MS-pasienter får ikke er akseptabel.

Katrine Bryne, som også er seniorrådgiver i LMI på markedstilgang, mener dette bare er toppen av isfjellet og eksemplifiserer et system som har et ensidig fokus på lavest mulig pris.  

— I flere av disse sakene som er trukket frem av media er det snakk om pasienter som ikke får tilgang til en behandling som er den eneste mot sin sykdom som finnes. Det finnes ingen andre alternativer, så velger Norge allikevel ikke å godkjenne priser som andre land aksepterer. Det setter tillitten til helsevesenet på prøve.

Liten vilje til dialog

Kirsti Nyhus, som er daglig leder for Abbvie i Norge og ansvarlig for Market Access i Skandinavia, kan også bekrefte at Norge er en utfordring hva finansiering av nye behandlinger angår, at Norge krever større rabatter enn andre land, men også at ønsket om samarbeid og dialog fra helsemyndighetenes side for å løse fastlåse situasjoner er mangelfulle.

Kirsti Nyhus i Abbvie

— Mangelen på dialog og samarbeidsvilje fra embetsverkets side er påfallende. Med mange nye legemidler som kommer til markedet har vi sett med bekymring på et stadig mer utfordrende miljø for å få nye behandlinger frem til pasientene i Norge. Jeg har opplevd at våre kreftbehandlinger avslås uten at vi i det hele tatt har fått lov til å gi en pris, forteller hun.