Dagens apoteklov er fra 2001. Loven medførte at de statlige apotekplanene ble forlatt, og det ble fri etablering av apotek. På kort tid økte antall apotek, og veksten i fysiske apotek har fortsatt hvert år siden. Fra 461 apotek i 2001 har Norge nå over 1000 fysiske apotek i 2021.
Det er 25 år siden forrige offentlige utgrening om apoteksektoren og 22 år siden apotekloven trådte i kraft. Dagens lovverk er dermed ikke rigget for mulighetene nye teknologier, distribusjon eller samhandling gir for forbruker, leverandører eller apotekene selv.
– Det var viktig for meg, blant annet, at utredningen legger til rette for at nye teknologier og innovasjoner kan tas i bruk. Det skjer enormt mye, både innenfor legemiddelutvikling og teknologisk utvikling. Vi må sørge for at regelverket kan stå seg i fremtiden og være teknologinøytralt og at vi bruker tilgjengelig kompetanse på best mulig måte for å sikre at de legemiddelpolitiske målene oppnås, forteller Bryne.
Les også: Kronikk i Altinget: – Ny teknologi og innovasjoner må tas i bruk
Utnytte mulighetene
Seniorrådgiveren viser også til hvordan hun ønsket å få frem bedre muligheter for informasjon til pasient og utnytte farmasøytenes kompetanse som en større del av helsetjenesten.
– I et helsevesen som er under økende press, vil farmasøytisk kompetanse være en viktig innsatsfaktor, for eksempel at apotek kan integreres i de offentlige vaksinasjonsprogrammene. Det vil også være et viktig forebyggende tiltak for folkehelsa.
– Samtidig ser vi også at informasjon til pasient, eller bruker, er etterspurt i økende grad. Det finnes i dag ingen løsninger rundt tilgjengelighet av legemidler på tvers av kjeder. Felleskatalogen har tidligere tatt til orde for en løsning, som gjør at brukere slipper å dra fra apotek til apotek for å sjekke om varen de trenger er på lager, sier hun.
Konkurransesituasjon
Apotekutvalget kommer med en treffende analyse av apotekmarkedet når det skriver at det er etableringshindre og veksthindre for aktører som ikke er vertikalt integrerte. Dagens markeder et etablert marked med få aktører, og hvor de vertikaleide aktørene i stor grad kontrollerer markedet.
I realiteten eies eller kontrolleres 94 % av de private apotekene av tre internasjonale legemiddelgrossister gjennom såkalt vertikal integrasjon, der grossist og apotekleddet er samlet i en felles kjede, tilsvarende slik vi også kjenner situasjonen i dagligvaremarkedet.
– Vi i LMI ser behovet for økt konkurranse i apotekmarkedet, noe som også vil tilrettelegge for mer innovasjon. Utvalgets flertall gikk inn for å beholde dagens vertikal integrasjonsmodell. Som følge av at dagens eierstruktur begrenser konkurransen og svekker innovasjon, leverte jeg en dissens om at man bør utrede konsekvensene av en vertikal disintegrasjon.
Vi mener at en lavere terskel for nyetableringer er et riktig sted å starte, for å få mer konkurranse og innovasjon inn i markedet, sier hun.
Spennende
Bryne ser allikevel tilbake på prosessen som en svært positiv og lærerik opplevelse.
– Jeg er fornøyd med noen viktige gjennomslag for bransjen og jeg har lært utrolig mye. Jeg er imponert over oppfølgingen fra sekretariatet og synes det har vært utrolig spennende å være med i hele prosessen, oppsummerer hun.