I kronikken presenterer de to nye forslag som kan tilrettelegge for økt verdiskaping og rettferdig prioritering.
Bakgrunnen for kronikken er arbeidet med ny prioriteringsmelding og at regjeringen har satt ned tre ekspertgrupper, hvor en av disse gruppene skal vurdere om et samfunnsperspektiv skal legges til grunn i prioriteringsbeslutninger. LMI har levert skriftlig innspill og holdt en presentasjon for ekspertgruppen som skal vurdere hvilket samfunnsperspektiv som skal legges til grunn i prioriteringer i helsetjenesten.
– LMI har i sine innspill henvist til forslaget fra Østby og Kristiansen, og mener det er et viktig bidrag for å komme et steg videre i diskusjonene, samtidig som det er positivt at industrien legger frem konkrete løsninger som ekspertgruppen kan ta videre, sier Katrine Bryne, seniorrådgiver i LMI.
Hvorvidt et samfunnsperspektiv skal benyttes innenfor prioriteringer i helsetjenesten har vært gjenstand for diskusjon opp gjennom årene og var sist diskutert i fremleggelsen av gjeldende prioriteringsmelding for helsetjenesten, Meld. St. 34 – Verdier i pasientens helsetjeneste. Diskusjonen har ofte strandet rundt de etiske dilemmaene ved å utvide til et samfunnsperspektiv.
Utkast til en kompensasjonsmekanisme
Diskusjonene Østby og Kristiansen legger opp til i sine forslag handler om å bøte for de etiske dilemmaer rundt endret arbeidsevne som følge av medisinske tiltak.
– Ved å vektlegge arbeidsevne kan den totale velferden i samfunnet øke – flere kommer i arbeid, samtidig som noen pasientgrupper blir nedprioritert. Et sentralt spørsmål er derfor om tapergruppen kan kompenseres, helt eller delvis, for det helsetapet de lider. Vi har skissert et utkast til en slik kompensasjonsmekanisme, slik at vi både kan tilrettelegge for økt verdiskaping og rettferdig fordeling, sier Østby.
– En forutsetning for god prioritering er at det er et enhetlig sett med regler som gjelder for hele sektoren
Han trekker frem at det norske velferdssamfunnet står overfor betydelige utfordringer i tiden fremover, med en aldrende befolkning, lav produktivitetsvekst og en høy andel som lever på offentlige overføringer i arbeidsfør alder. Den seneste perspektivmeldingen understreker at økt sysselsetting er det viktigste for verdiskaping og jevn fordeling fremover. I tillegg har Helsepersonellkommisjonen påpekt at personell vil være en begrensende faktor for et bærekraftig helsevesen og at politikk må utformes deretter.
– For å sikre en bærekraftig offentlig helsetjeneste, virker det derfor nødvendig å redusere skillet mellom arbeid og helse ved å tenke nytt rundt budsjettsiloer.
Østby tror det vil tvinge seg frem et større fokus på å utforme politikk som har til hensikt å øke sysselsettingen fremover, med tanke på utfordringene velferdssamfunnet står overfor.
– Kommende prioriteringsmelding er en unik mulighet til å sikre at det skjer på en konsistent måte. Det er flere eksempler på at samfunnsnytten har vært vektlagt ved prioritering i helsetjenesten de siste årene. For eksempel tiltak som «raskere tilbake» og ved vurdering av tiltak under pandemien. En forutsetning for god prioritering er at det er et enhetlig sett med regler som gjelder for hele sektoren.
Mål å få til en diskusjon
Hovedformålet med forslagene Østby og Kristiansen skisserer opp er å vise at samfunnsnytten kan hensyntas uavhengig av hvilket verdigrunnlag man har.
– Det vil bare kreve ulik grad av tilrettelegging. Noen mener for eksempel at det som tilfaller staten i form av økte skatteinntekter, bør hensyntas fordi det bidrar til økt velferd og derigjennom økt livskvalitet. Et slikt standpunkt krever ikke spesiell tilrettelegging for at økte skatteinntekter skal kunne vektlegges. Andre mener derimot at det rokker ved likhetsprinsippet i helsetjenesten dersom noe får forrang hvis de kan komme i arbeid. For et slikt standpunkt vil det være nødvendig å omfordele noe av den økte velferden som oppstår ved at flere kommer i arbeid, slik at tapende grupper kan kompenseres, forklarer Østby.
Målet med forslagene er å få en diskusjon rundt hvordan samfunnsnytten fra medisinske tiltak kan vektlegges, istedenfor en diskusjon rundt om det skal, eller ikke skal, vektlegges.
– At det er nedsatt en egen ekspertgruppe for å undersøke dette byr på en unik mulighet til å være ambisiøse og tenke nytt for fremtiden.
Ønsker å være med på å løse fremtidens utfordringer
Forslagene har blitt presentert for ekspertgruppen som skal vurdere perspektiv i prioriteringer.
– Jeg opplever at mange syns det er forfriskende med konkrete løsningsforslag, og at mange syns det er interessant. Dette er jo et sjeldent forslag i form av at det ikke bes om mer penger, men det forsøkes å legge til rette for at det kan skapes mer velferd på en sosialt akseptabel måte, sier Østby.
– Hvorfor mener du det er viktig at industrien tar til orde for konkrete løsningsforslag som dette?
– Det viktigste er at noen gjør det, ikke nødvendigvis hvem. Men industrien er nok blant aktørene som tydeligst ser fordeler og ulemper ved prioriteringsreglene, ettersom som vi utsettes for dem på en systematisk måte. Ved å fremme konkrete forslag viser vi at industrien har gjennomtenkte forslag og ønsker å være med på å løse utfordringer, ikke kun påpeke dem. Jeg håper vi dermed blir oppfattet som en konstruktiv part som det er verdt å lytte til, sier Østby.
Les kronikken i Tidsskriftet her.
Les også: LMI presenterte for ekspertgruppen som skal vurdere perspektiv og prioriteringer
Les også: LMIs innspill til de tre ekspertgruppene