Ulltveit møtte i Helse- og omsorgskomiteens høring om historiens første helseberedskapsmelding (Meld. St. 5 En motstandsdyktig helseberedskap – fra pandemi til krig). I meldingen presenterer regjeringen den politiske og strategiske retningen for norsk helseberedskap. Den er delt inn i tre hoveddeler: Et styrket system for helseberedskapen, en motstandsdyktig helseberedskap, og risiko og sårbarhetsområder.
LMI mener meldingen bidrar til å klargjøre viktige ansvarsforhold mellom myndighetsorganer, men at det er behov for flere og tydeligere nasjonale tiltak for å sikre en god helseberedskap i Norge.
Se høringen på Stortingets nett-TV
Her er det Ulltveit la frem i Stortingets høringsal 1 på vegne av legemiddelindustrien i Norge:
Pandemien var en prøve på hvor robust legemiddelberedskapen vår var. Alt i alt kom Norge ganske greit ut av det. En årsak til det var at Norge var forholdsvis tidlig ute med å bestille legemidler. En annen årsak var at Norge ikke ble like hardt rammet som andre, og dermed ikke trengte å bruke like mye legemidler som andre land. Norske pasienter ble i liten grad rammet av kritiske mangler under pandemien. Ja, faktisk var det færre rapporterte mangler gjennom pandemien enn det var før og etter.
Mye av æren for det skal Statens legemiddelverk, nå Direktoratett for medisinske Produkter (DMP), ha. SLV gjorde en formiddabel jobb med å overvåke og regulere vareflyten. Gjennom helseberedskapslovgivningen hadde SLV fått hjemmel til å rasjonere utlevering av legemidler samt å innføre restriksjoner på grossistenes parallelleksport til utlandet i form av meldeplikt og eksportforbud.
Et kjennetegn ved kritiske mangler er at de ofte rammer flere land samtidig. Etterspørselen etter de varene som finnes går dermed opp og noen land betaler mer enn andre. Legemiddelgrossistene kan derfor tjene mer på å selge legemidler som er på lager i Norge til utlandet enn på å selge dem i Norge. Derfor er det viktig for oss å sikre at legemidler som er i Norge forblir i Norge. Hjemmelen som SLV hadde til å regulere parallelleksport ble mye brukt gjennom pandemien. Nå har ikke DMP lenger noen slik hjemmel.
I 2019 var det et forslag om å innføre det som senere ble tatt inn som COVID-regler i ordinær lovgivning. LMI mener at nettopp erfaringene fra pandemien viser viktigheten av at den foreslåtte forskriftsendringen fra 2019 blir gjennomført snarest. Og vi mener at også legemidler som står på legemiddelberedskapslistene må være underlagt restriksjoner mot parallelleksport fram til beredskapsnivået er nådd.
I meldingen er det et kapitel om næringslivets rolle. Det som står der er fint, men det er etter vår mening for lite konkret. En enda sterkere helseindustri vil gjøre Norge bedre rustet ved alvorlig mangler og krisesituasjoner. Et forslag er at staten må inngå produksjonsavtaler med fabrikker i Norge.
LMI er enig med regjeringen i at det må etableres insentiver som legger til rette for å utvikle nye antibiotika og produksjon av eldre antibiotika. LMI mener at det bør uvikles insentivordninger for leverandørene som er frakoblet salgsvolum. Det er ikke ønskelig med et høyt forbruk av antibiotika, men det er ønskelig med god tilgjengelig av ulike nye og eldre midler. Ordninger der leverandørene får betalt for å stille antibiotika tilgjengelig uavhengig av salgsvolum har vært forsøkt med hell i Storbritannia og Sverige. LMI mener at dette også må prøves ut i Norge.
Til slutt: En av de viktigste lærdommene i Europa var at landene må stå sammen for å håndtere de kommende helsekrisene. På kort tid er HERA blitt etablert. HERA kommer til å spille en svært viktig rolle med hensyn til forsyningssikkerhet i Europa. Det er derfor viktig for Norge å slutte seg til HERA.