De siste to årene har Thermo Fishers norske ansatte lansert to nye teknologier som kan bidra til å redde mange kreftpasienter i årene som kommer:
- Gibco CTS DynaCellect Magnetic Separation System
- CTS™ Detachable Dynabeads™ – reagens for å isolere og aktivere T celler
Innsatsen er blitt hedret med intet mindre enn tre priser bare i 2023:
- R&D 100 Awards 2023
- Pharma Innovation Awards i kategorien celle- og genterapi
- Clinical Immunology Solution of the year
I 2023 startet også byggingen av et etterlengtet nytt bygg i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, etter initiativ fra Jonas Einarsson i Radiumhospitalets forskningsstiftelse, Radforsk. Første spadetak ble tatt i april i fjor, og i august ble det klart at den største leietakeren blir Thermo Fisher Scientific – til stor glede for Einarsson.
– Det er en stor milepæl at big pharma legger to av sine forskningsavdelinger midt i hjertet av Radiumhospitalet Campus, sa han til Medwatch.
For nøyaktig ett år siden lanserte Thermo Fisher en av nyvinningene sine, DynaCellect, med brask og bram på Latter i Oslo. De hadde all grunn til å være stolte.
– Den norskutviklede teknologien vil gjøre banebrytende celleterapi smidigere, raskere og sikrere, sa prosjektleder Hilde Nyheim fra scenen.
Høyt utdannede og godt spredt
Tuva Holt Hereng er Senior Manager, R&D Cell Therapy i Thermo Fisher, og én av 300 ansatte i Norge. De fleste er cellebiologer, immmunologer, bioteknologer, molekylærbiologer, kjemikere og sivilingeniører, og mange har doktorgrad. De ansatte er spredd over tre lokaliteter:
- I fabrikken på Lillestrøm produserer rundt 200 ansatte de berømte ugelstadkulene (dynabeads), som er avgjørende i Thermo Fishers teknologi.
- I et hvitt trehus ikke langt fra Radiumhospitalet i Oslo sitter rundt 70 personer i forsknings- og utviklingsavdelingen
- I lokalene til Oslo Cancer Cluster Incubator – enda nærmere Radiumhospitalet – jobber teamet til Tuva – de 30 som jobber med celleterapi.
LMI får komme på besøk i inkubatoren, og blir vist rundt av Holt Hereng selv, sammen med Hilde Nyheim, Senior Portfolio Manager og Heidi Cecilie Vebø, Manager, Cell Therapy R&D. I et lyst og ryddig rom på rundt 20 m2 står det en rekke apparater på benker langs veggene. En hel liten maskinpark – både i legomodell og i ekte modell – inkludert DynaCellect. Dette er et instrument for isolasjon, aktivering og ekspansjon av celler, og helt avgjørende i utviklingen av nye celleterapier, som er noe av det heteste innen kreftforskning for tiden. Ifølge tidsskriftet Nature Reviews Drug Discovery var det over 2000 celleterapier under utvikling.
En avgjørende brikke i livreddende kreftbehandling
– Vi lager ingen medisiner. Hovedaktiviteten vår er å utvikle teknologi basert på våre magnetiske kuler, som andre legemiddelindustri-selskaper trenger for å lage sine medisiner. Celleterapi-produksjonen er komplisert og kostbar, så for å være relevante for celleterapi-kundene har vi vært helt avhengige av å tilby dem automatiserte løsninger. Derfor utviklet vi I DynaCellect. Det brukes blant annet til å lage CAR-T-terapi – en behandling som bidrar til å kurere pasienter med leukemi, sier Hereng.
Behandlingen skjer utenfor pasientens kropp
Dette skjer i en omstendelig og stegvis prosess som inkluderer flere land.
Først tas den aktuelle kreftpasientens celler ut av kroppen ved å fylle en pose med blod. Dette skjer på sykehuset pasienten er innlagt på. Så fryses materialet ned og sendes til et sentralisert laboratorium. Der skal cellene tine på riktig måte slik at de ikke dør, så skal kun aktuelle celler tas ut av materialet og genmodifiseres. Det er her Thermo Fishers teknologi er avgjørende, ved hjelp av de magnetiske kulene Dynabeads og innovasjonen DynaCellect, som i korte trekk er en automatisert magnet, trekker man ut akkurat de immuncellene som trengs for å lage terapien. Etter genmodifiseringen skal cellene deretter dyrkes slik at de blir mange nok og sterke nok til å overføres tilbake til pasienten. Da er de trent til å slå kreftcellene i blodet tilbake.
– Vår jobb er å lage en prosess som skal få de magnetiske kulene våre til å fungere best mulig med det levende materialet og ulike hjelpestoffer. Så leverer vi oppskriften på eksempelprosessen til kunden – et annet legemiddelselskap – som så kan kopiere og justere den til de har en celleterapi klar, sier Hilde Nyheim.
– Instrumentet vårt er altså skreddersydd for å få det beste resultatet med cellene man har hentet fra pasienten. Hittil har denne prosessen vært manuell og tatt flere uker – noe som er kritisk når pasientene er så syke at de kan dø mens de venter. En manuell prosess innebærer også en 8-10 % risiko for kontaminering og menneskelige feil. Man får bare én sjanse med cellematerialet man har hentet ut. Da må feilprosenten være nede i 0 %, sier Heidi Cecilie Vebø.
Eksisterende celleterapi er foreløpig kun aktuelt for rundt 10 % av kreftsykdommene: blod- og lymfekreft, der kreftcellene flyter fritt i blodet. Les mer om hvorfor på kreftforeningen.no: Celleterapi kurerer kreft
En avgjørende roadtrip
Men hva hadde egentlig denne roadtripen vi nevnte tidligere med saken å gjøre?
Stikkordet er pandemi. I 2019 var DynaCellect bare på tegnebrett-stadiet. Hilde og kollegene visste hva de skulle lage: en automatisert versjon av den manuelle magnetmaskinen. Men hvordan burde den se ut, og hvordan skulle alle prosessene løses?
– Vi på det norske teamet er eksperter på celler, funksjonalitet og aktivering, og det som skal skje med T-cellene for at de skal bli krigere i kroppen og drepe kreftcellene. Men her var vi helt avhengig av resten av Thermo Fisher-teamet globalt for få råd om design, funksjonalitet, kvalitet og regulatoriske krav, forteller Hereng. Samtidig måtte vi for pasientenes del komme på markedet så raskt som overhodet mulig. Utfordringen var at det var pandemi, med alt det innebar av hjemmekontor og reiseforbud. Mekanikerne våre, som sitter i Singapore, var tvunget på hjemmekontor og fylte opp stuene sine med verktøy og materialer. På møter med dem og med kunder, tok vi i bruk VR-briller. Det var da vi skulle gjøre en såkalt alfatest hos en kunde at vi tok vi en helt vill reise. Siden vi ikke kunne fly eller kjøre tog, måtte vi leie en stor varebil. Vi måtte innom flere leiebilselskaper, for ingen godtok at vi skulle kjøre bilen ut av Norge. Da vi til slutt fikk tak i en bil, pakket vi med oss testmodellen av DynaCellect, mat og alt annet vi trengte på turen, og kjørte i ett strekk ned til Sør-Tyskland. Bare to av oss fikk bli med inn til kunden med instrumentet, mens den siste av oss satt igjen i bilen og deltok på Teams. Så testet vi, og vi dro tilbake samme dag. Vi turte ikke overnatte noe sted, så vi sov på skift i bilen. Da vi kom tilbake til Norge hadde vi kommet ett steg nærmere målet: vi hadde en prototype!
Utviklingen har til sammen tatt tre år
– Det har vært et helt vilt prosjekt. Alle små og store problemer som har kommet underveis, har teamet løst på kreativt og imponerende vis. Da vi trengte plastslanger og pipettespisser, og det var 2 års leveringstid på alt av engangsplast på grunn av pandemien, støvsugde vi markedet og fant til slutt det vi trengte. Det er i grunnen fantastisk at Norge-teamet har sittet i førersetet på utviklingen av dette viktige instrumentet, sier Nyheim.
LMI er stolte av å ha Thermo Fisher som medlem.
– Thermo Fisher-teamet i Norge står for imponerende teknologiske fremskritt som redder liv verden over. De er fremragende representanter for norsk helseindustri, og de forvalter den stolte arven etter Ugelstad og Dynal. Vi er glade for å se at de trapper opp satsingen i Norge, sier LMI-direktør Leif Rune Skymoen.
Flytter inn i splitter nye lokaler
Det nye bygget i Campus Radiumhospitalet, som det har vært en seig prosess å få gjennomslag for, blir altså en realitet.
– Allerede i april i år vil vi begynne å bygge en ny bygning, rett ved siden av den vi står i nå, på 12 000 kvadratmeter. Den nye bygningen vil også huse vitenskap, forskning og selskaper, og byggeprosjektet har et potensial på mellom 40 000-50 000 kvadratmeter, sa Einarsson til HealthTalk i januar 2023.
Han fortalte da at det var et desperat behov for mer plass.
– Vi har over tid blitt nødt til å flytte en del av våre bedrifter ut av sine kontorer i innovasjonsparken for å bygge de om til laboratorier for de selskapene som trenger det. Samtidig er det ventelister med bedrifter som vil inn i parken. Kapasiteten er fullstendig sprengt, så det er ganske bokstavelig et desperat behov, sa Einarsson til HealthTalk.
Nå blir det altså plass til Thermo Fisher, både de 30 ansatte som jobber med celleterapi og de 70 som jobber med forskning og utvikling i det gamle trehuset borti nabolaget. De skal fylle 4 av 7 etasjer i bygget. Det gledes.
– Det blir fantastisk å komme inn i moderne lokaler som er skreddersydd for det arbeidet vi skal gjøre. Det har skjedd mye på forskningsdelen hos oss de siste årene, og nå jobber vi med store instrumenter som trenger egne spesialiserte rom. Vi ønsker å kunne samle alt på ett sted, og vi ønsker at det skal bli så proft at vi kan ta med kunder dit. Vi skal leie 4 av 7 etasjer i bygget. Det er også et ønske for oss å være plassert her i hjertet av OCC, med alle startupselskapene og et sterkt akademisk celleterapi-miljø på Radiumhospitalet. Celleterapi er fremtidens kreftbehandling, og det er støtte fra hovedkontoret vårt i USA at det skal satses her i Norge. Det er gøy at vi bidrar til å bygge helsenæring og arbeidsplasser, sier Holt Hereng.
47 år siden starten i Norge
Thermo Fisher globalt har 125 00 ansatte og har hele 1 million produkter i porteføljen. Hovedkontoret ligger i Massachusetts, USA.
Historien om Thermo Fisher i Norge starter helt tilbake til 1977, da den norske sivilingeniøren John Ugelstad ved Sintef i Trondheim fant opp kulene, som først het ugelstadkuler. To norske selskaper med basis i forskningen til Ugelstad etablerte Dynal Biotech i 1986: det norske sprengstoff- og kjemikonsernet Dyno Industrier og det norske legemiddelselskapet Apothekernes Laboratorium (AL), senere kjent som Alpharma. Kulene fikk da navnet dynalkuler (eng: dynabeads). I 2013 ble Dynal kjøpt av det amerikanske konsernet Thermo Fisher Scientific.