I dag, fredag 7. august, møter Karita Bekkemellem en rekke topper innen helse, forskning og samfunnsliv statsminister Erna Solberg på Leknes i Lofoten for å snakke om mulighetene som ligger i bakteriofager i kampen mot antibiotikaresistens.
Drøyt 20 ledende legemiddelfirmaer lanserte i sommer AMR Action Fund, hvor de forplikter seg til å investere 1 milliard dollar, eller 9 milliarder kroner, i antibiotikaforskning. Håpet er å kunne utvikle 2-4 nye antibiotika innen 2030.
En midlertidig løsning
– Opprettelsen av dette fondet er en respons på det store behovet for forskning på feltet, kombinert med en underinvestering de siste årene. Det er viktig å understreke at dette er kun en midlertidig løsning på problemet med antibiotikaforskning, da slik forskning fortsatt ikke er lønnsomt. Derfor er det viktig å gjøre tilpasninger i EU-lovverket slik at vi får en sunn investering i feltet også for fremtiden, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI.
Endringer i EU-lovverk
EU-kommisjonen har signalisert at de kommer til å foreta en totalrevidering av EU-lovverket for legemidler, og lanserer sin første legemiddelstrategi. Legemiddelstrategien tar for seg mange viktige områder hva angår legemidler, og en del av dette er antibiotikaresistens og en kronisk underinvestering i antibiotikaforskning.
– Selv om Norge ikke er EU-medlem er det viktig at norske myndigheter er tydelige om at antibiotikaforskning er et område som trenger egne insentivordninger, sier Bekkemellem.
Skreddersydde insentivordninger er egentlig ikke noe nytt. Det er tidligere vedtatt to egne insentivordninger for forskning og utvikling på legemidler:
– Orphan Regulation (sjeldne sykdommer) – 10 års markedseksklusivitet
– Pediatriforordningen (forskning på legemidler til barn) – 6 måneders patentforlengelse
Et desperat behov for løsninger
– Kommisjonen kommer trolig til å se på om disse to ordningene fungerer etter hensikten. Det er svært viktig at det kommer på plass en tredje ordning for å få en sunn investering også innenfor antibiotika, sier seniorrådgiver i LMI, Inge Johansen.
Det er et desperat behov for nye løsninger som kan redusere det globale forbruket av antibiotika, og nye behandlingsmetoder for multiresistente bakterier. Bakteriofagene kan være et slikt alternativ. Bakteriofager er virus, og de er bakterienes naturlige fiender. De er verdens mest tallrike organisme, de er en naturlig del av kroppen vår, maten vår og miljøet rundt oss, og de er spesialisert til å formere seg i bakterier og ta livet av dem. Det foregår mye spennende forskning på bakteriofager, blant annet i Norge: Stim og datterselskapet ACD Pharmaceuticals har jobbet med bakteriofager siden 2011, med lovende resultater mot en rekke bakterieinfeksjoner innen akvakultur. ACD Pharmaceuticals er i økende grad også involvert i utfordringen med utvikling av antibiotikaresistens hos mennesker. Siden 2019 har selskapet vært involvert i prosjektet «Kleb-Gap», sammen med Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset Nord-Norge, Karolinska Institutet og flere andre anerkjente medisinske miljøer.
Lovverket henger ikke med i tiden
Men de møter store utfordringer for å få bakteriofagene godkjent som legemiddel. EUs lovverk for legemidler krever at legemidlet er helt klart definert. Dette skaper utfordringer da det kan være vanskelig å holde stammen av bakteriofager stabile, og de endrer seg ettersom vertsbakterien endrer seg.
– Dette er et typisk eksempel på hvor lovverket ikke henger med utviklingen av teknologien. Lovverket er skrevet for teknologien slik vi kjente den for 20 år siden, og her ligger STIMs teknologi i forkant av lovverket. Det er viktig at den kommende revideringen av EU-lovverket tilpasser seg denne nye teknologiutviklingen, sier Johansen.
Hør også:
Legemiddelpodden #6: Korona, vaksinasjon og antibiotikaresistens
Les også:
Industrien oppretter fond i kampen mot antibiotikaresistens
Fiskehelseselskap tror de kan løse globalt helseproblem: – Sitter på noe virkelig stort