Regjeringen har sagt at de vil legge frem en ny stortingsmelding om prioritering i helsesektoren i løpet av 2024. Forrige melding om prioritering ble lagt frem i 2016, og mye har endret seg siden da. LMI ønsker en bred debatt i forkant av meldingen, og inviterte derfor til morgenmøtet på Brød og Sirkus i Oslo sentrum. Møtet var fullsatt, med 150 i salen, blant disse var det både folk fra legemiddelindustrien, pasientforeninger, myndighetene og embetsverket. For å sette scenen og innlede til dagens tema skisserte Erland Skogli i Menon Economics opp at prioritering skjer på ulike nivåer.
– Det handler om en prioriteringsdiskusjon på flere nivåer; på et nasjonalt nivå, hvor mye vi skal prioritere helse opp mot andre sektorer, det handler om prioritering på tvers av helsesektoren, mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, for eksempel, og på et mikronivå, prioriteringer mellom ulike typer tiltak. Dette skal vi diskutere i dag. Målet med diskusjonene er å finne løsninger, sa Skogli.
Se presentasjonene fra møtet nederst i saken.
Tre ekspertgrupper
LMI har, sammen med flere andre aktører, tatt til orde for at det må nedsettes et offentlig utvalg i forbindelse med ny prioriteringsmelding. Dette for å sikre et godt oppdatert kunnskapsgrunnlag og for at vi får en bred debatt og synspunkter godt belyst i arbeidet med en ny stortingsmelding. Statsråden har tidligere varslet at det ikke vil settes ned et utvalg, men at den nye stortingsmeldingen om prioritering vil ta for seg eksisterende kunnskapsgrunnlag og vurdere å sette ned ekspertgrupper på enkelte områder.
Karl Kristian Bekeng (Ap), statssekretær i Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD), formidlet i sitt innlegg hvilke områder det planlegges ekspertgrupper for og tok opp om det er behov for å ha nye prioriteringskriterier, utover dagens tre kriterier; nytte, ressurs og alvorlighet. Han var også innom vurderinger knyttet til den pågående diskusjonen om å inkludere samfunnseffekter i vurderingen av innføring av nye legemidler.
– Når det gjelder hvilke samfunnsøkonomiske betraktninger vi skal ha inn, så vil jeg påstå at nytte og ressurs, som kriterier, har bakt inn mye av dette. Da blir det like mye en debatt om hvordan vi operasjonaliserer nytte og ressurs, som en debatt om vi skal ha et helt nytt kriterium. Der står regjeringen nå når det kommer til spørsmålet om vi skal eller ikke nedsette et Norges offentlige utredninger (NOU) i forkant av meldingen. En NOU måtte ha lansert et nytt kriterium, hvis vi skal vekte noe vi allerede ikke har, sa Bekeng.
Statssekretæren nevnte personellbesparing i helsesektoren som nødvendig for å kunne ha en bærekraftig helsetjeneste.
– Effekt hos pårørende, hvordan det påvirker familier med barn, arbeidsinnsats, hvor mange som havner i uføretrygd og hvor mange helsepersonell det legges beslag på dersom vi ikke gjør den nødvendige investeringen, er det som ofte nevnes når vi snakker om å bredde ut gevinster innen nytte og ressurs. Den siste her blir stadig viktigere. Vi må ta innover oss hvordan personellbruk påvirkes av de beslutningene som gjøres overalt i helsetjenesten, og må satse på det som kan bespare personell.
Bekeng snakket også om etterprøvbarhet og åpenhet rundt beslutninger som viktige områder å se på fremover.
– Skal man få til en god diskusjon om hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt og ikke, så må vi ha åpenhet om hvordan beslutningen foregår og hva som er vektlagt. Da er det en utfordring at legemiddelpriser er hemmelig. Ekspertgruppen som skal se på dette står overfor mange dilemmaer, sa Bekeng.
Bekeng fortalte at HOD nå setter ned tre ekspertgrupper, som skal se på hvilke temaer som vil være relevante frem mot en ny prioriteringsmelding.
Ekspertgrupper skal nedsettes innenfor disse tre områdene:
- Gevinster og ressursbruk
- Unntak på individ- versus unntak på gruppenivå
- Etterprøvbarhet og åpenhet
Debatt om behov for NOU eller ikke
I panelsamtalen deltok Tone Wilhelmsen Trøen (Høyre), stortingsrepresentant, Karl Kristian Bekeng, Hans Jacob Huun Thomsen (Venstre), helsepolitisk rådgiver for Venstres stortingsgruppe og 1. nestleder i Unge Venstre, Hans Olav Melberg, forsker ved OUS og professor ved UiT og Thomas Axelsen, seksjonsleder, samfunnspolitisk seksjon i Kreftforeningen. Erland Skogli i Menon ledet samtalen, og startet med å stille spørsmål til politikerne om hva som skal til for å få en transparent og legitim prosess i arbeidet med ny prioriteringsmelding.
– Vi har tatt til orde for at det trengs en NOU, det vil i mye større grad skape en bred og åpen debatt. Det er rart at regjering, som vet det har skjedd mye, tenker at dette ikke er et tema som fortjener en bred NOU. De tre ekspertgruppene, som Bekeng nevner, synes jeg virker som en sammenblanding av oppfølging av evalueringen av Nye metoder. Jeg savner tydelige signaler fra regjeringen på hvordan de vil tilnærme seg dette, det vil være opprivende om vi får en splittet debatt om prioritering. Vi er avhengig av å stå sammen, for prioriteringsmeldingen skal stå seg over tid. Regjeringen er for lukket, sa Trøen.
Bekeng svarte med at det er momenter innen nytte og ressurs som skal revurderes fremover.
– Vi har vurdert og tenkt nøye gjennom om vi ønsker å endre på kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet, som hovedkriterier, eller om mye av debatten handler om praktiseringen av disse. Der ligger også mye av debatten om evalueringen av Nye metoder, men dette glir litt over i hverandre. Kriteriene får effekt i folks liv gjennom hvordan de blir operasjonalisert. Her har det skjedd mye på området. Spørsmålet er om vi må endre prioriteringskriteriene totalt, det tror vi ikke, men vi kan se på hvordan de operasjonaliseres og om det er momenter innen nytte og ressurs som må revurderes, og det har vi åpnet for. Da tenker vi det er raskere og mer effektivt og ha disse tre ekspertgruppene. Så må vi også ha en offentlig debatt, og møter som dette, som vi kan bruke når vi skal lage meldingen, sa Bekeng.
Huun Thomsen i Venstre sa seg enig med Trøen om behov for en NOU i forkant av prioriteringsmeldingen.
– Det gjennomføres stadig vekk prioriteringer, og i årene fremover vil det måtte gjennomføres enda tøffere prioriteringer. Vi vet at det blir langt færre yrkesaktive per pensjonist, og det er krise etter krise, som krever tøffere prioriteringer. Vi er for en NOU som kan svare på spørsmålene. Problemstillingen krever et oppdatert, helhetlig kunnskapsgrunnlag. Det er fint med ekspertgrupper, men det å kunne se noe i helhet er viktig. Det er viktig med legitimitet til kriteriene, og da er et bredt og helhetlig kunnskapsgrunnlag en god forutsetning for det, sa Huun Thomsen.
Kreftforeningen etterlyser også en bred og åpen debatt.
– Vi går fort inn i legemiddeldiskusjonen når vi snakker om prioritering. Den neste prioriteringsmeldingen må handle om mer enn bare legemidler, den må være bredt sammensatt. Vi bruker for mye energi på en for liten del av det vi trenger å prioritere fremover, sa Axelsen.
Presentasjonene fra møtet
Presentasjonen til Erland Skogli.
I første del av møtet holdt Erik Magnus Sæther, i Oslo Economics, et innlegg om hva som kjennetegner en god prioritering i en fremtid preget av knapphet.
Presentasjonen til Erik Magnus Sæther.
Vegard Hole Hirsch fortalte om hvilke føringer staten har for utredning og samfunnsøkonomisk analyse av statlige tiltak.
Presentasjonen til Vegard Hole Hirsch.
Samfunnsøkonom Hans Olav Melberg, hadde et innlegg om blant annet hvilke føringer prioriteringsmeldingen legger for investeringsbeslutninger i helsesektoren.
Presentasjon til Hans Olav Melberg.
