Møtet fant sted på Clarion hotel Tyholmen onsdag 16. august under Arendalsuka. En fullsatt sal ble geleidet gjennom møtet av Carina Olset Hovda, som startet med å ha en samtale med Silje, som fikk påvist brystkreft i 2019 og Christian, som har levd hele livet med Cystisk Fibrose (CF).
Les historiene til Silje og Christian: – Alternativet var å flytte fra kone og ufødt barn, og ikke vite om jeg fikk være med på fødsel
Klinikerne Alexander Fosså og Ståle Sagabråten var de to neste som ble kalt opp av Olset Hovda.
– Vi er medmennesker og føler med pasientene, det å ikke få behandlingen man trenger gjør noe med pasientene og familien rundt, det snur opp ned på hverdagen og er frustrerende på mange vis. Det skal ikke være slik. Vi gjør det vi kan innen de rammene vi har, sa Sagabråten på spørsmål om hvordan det føles å ikke kunne tilby pasienter den medisinen de trenger.
Fosså mener vi må samhandle mer på tvers av landegrenser for å få tidligere tilgang til nye medisiner.
– Vi må samarbeide med andre land, slik at ikke alle land gjør alle analyser på likt. Vi må også ta debatten om midlertidig godkjenning, og se på hvilke tiltak vi må gjøre for å møte de utfordringene som finnes, sa Fosså.
Ny rapport om tilgang
Stefan Ohlsson, daglig leder i IQVIA Norden, presenterte deretter en ny rapport de har levert, på vegne av LMI, om tilgang til legemidler og tiden det tar å få godkjent nye behandlinger i Norge.
Hovedfunn fra rapporten viser at 58 % av nye legemidler i sykehusene, i perioden 2017-2021, er tilgjengelig i Norge. Det er innen terapiområdene onkologi og sjelden at flest legemidler ikke er tilgjengelige.
Tiden det tar fra et legemiddel har fått European Medicines Agency (EMA)-godkjennelse til det blir godkjent i Norge øker fremdeles. Mediantiden er på 558 dager, i forrige rapport var mediantiden på 445 dager.
Effektivisering og internasjonal samhandling
Einar Andreassen, områdedirektør i Statens legemiddelverk, sa at han tror det kan være mange årsaker til at det tar lenger tid enn før å få godkjent nye medisiner i Norge.
– En årsak er verdibasert prising, firma setter så høy pris at ingen vil betale, deretter forhandles det frem en rabatt, og på den måten tjener selskapene mest mulig penger. Hvert land gjør da en grundig vurdering av hvor bra legemiddelet er. Verdibasert prising er vesentlig mer krevende enn å vurdere om en fastpris er kostnadseffektiv eller ikke.
– Det tar lenger tid å få dokumentasjonen, vurdere, og forhandle frem prisen. Vi har også nå ofte et svakere dokumentasjonsgrunnlag ved kliniske studier, vekst i antall nye behandlinger som skal vurderes. Dette utfordrer kapasiteten. Vi kan effektivisere vår saksbehandlingstid. Vi har også troen på mer internasjonal samhandling, sa Andreassen.
Tommy Juhl Nielsen, divisjonsdirektør for legemidler i Sykehusinnkjøp, sa at de har satt inn flere tiltak for at tilgangen til effektive medisiner skal bli bedre.
– Vi ser på hvordan vi kan bli mer effektive, uten at det går utover kvaliteten, og er på god vei. Antall behandlinger og kompleksiteten øker, vi ser at standard tilnærming ikke alltid er hensiktsmessig. Vi har hatt et rammeverk for alternative prisavtaler i tre år. Det å ha tidlig dialog er veldig viktig, vi opplever at vi har en god dialog med LMI og legemiddelselskapene, Vi må se på hvordan vi skal forholde oss til usikkerhet og begrenset dokumentasjon, vi har hatt ett legemiddel gjennom fast track-ordning, dette tror vi har potensiale, sa Juhl Nielsen.
Industrien ønsker å bidra
Kirsti Nyhus, AbbVie, og utvalgsleder i utvalget for tilgjengeliggjøring i LMI, sa at industrien gjerne ønsker å bidra slik at pasienter i Norge får raskere tilgang til nye medisiner.
– Det er stor enighet om at det tar for lang tid før pasienter får tilgang til ny behandling. Industrien ønsker å bidra slik at vi får raskere innføring, mange i selskapene har roller på tvers av land, vi kan bidra med kunnskap og nyttig informasjon. Vi ønsker å løse dette sammen. Connect er et eksempel på en arena som hjelper oss å komme raskere til målet. Vi må også diskutere om Norge underinvesterer i helse, og om vi må omprioritere fra andre områder til helsetjenesten, til det beste for pasientene som venter og for samfunnet, sa Nyhus.
Følge opp strategien for Nye metoder
Olset Hovda kalte deretter inn Terje Rootwelt, ny leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, til en samtale.
– Det er ingen som ikke blir påvirket av å møte disse to pasientene i Venterommet. Nå skal vi følge opp de seks punktene i strategien for Nye metoder. Samarbeid med fagmiljøene er viktig. Vi må lære av hverandre, sa Rootwelt.
Må få opp tempoet
I den politiske samtalen mot slutten av tiden på Venterommet deltok Tone Wilhelmsen Trøen, Høyre, Truls Vasvik, Ap, Bård Hoksrud, FrP, Thomas Axelsen, Kreftforeningen og Arnfinn Aarnes, FFO.
– Det er satt i gang grep for å få ned tiden, vi opplever også et samlet politisk Norge som er enig om at det tar for lang tid å få godkjent nye medisiner i Norge, sa Vasvik.
Trøen nevnte evalueringen av Beslutningsforum og oppfølgingen av den.
– Det er min største utålmodighet, det er to år siden evalueringen av Beslutningsforum kom, vi har ikke kommet langt nok i å følge opp dette, de fire legemiddelpolitiske målene ivaretas ikke i stor nok grad. Ingen av oss ønsker noe annet enn en offentlig finansiert helsetjeneste i Norge, og der er testen fremover, vi må få opp tempoet, sa Trøen.
Axelsen mener vi må finne nye modeller som kan sikre at tidsbruken går ned.
– Sammenligner vi med oss selv, så har tiden gått opp fra i fjor når det gjelder tidsbruk for å få godkjent nye medisiner. Vi må ta dette innover oss og skru til tiltak, vi må ut internasjonalt og finne nye modeller som kan løse dette, sa Axelsen.
Aarnes trakk frem utfordringene ved behandling av sjeldne sykdommer.
– Dokumentasjon her er begrenset og prisen er ofte høy, dette er alvorlige sykdommer, hvor pasientene venter på tilgang til disse nye, innovative medisinene. Det tar for lang tid. Vi har troen på å ta i bruk medisiner for enkelte pasienter før prosessen er ferdig behandlet i Nye metoder, vi må ha et mer fleksibelt system. Vi er veldig positive til et bedre samarbeid mellom aktørene, klinikere må bli involvert og systemene må snakke med industrien, sa Aarnes.
