– Dette er en øyeåpner: det finnes kapasiteter vi ikke har trodd at vi har i Norge. Det er viktig at vi bruker dem – og bruker dem så godt som mulig, sier Vasvik.
Han er nestleder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og leder av Arbeiderpartiets helsefraksjon, med blant annet legemiddelberedskap på sitt bord. Nylig var han på besøk hos legemiddelfabrikken i Halden og fikk omvisning i den 77 000 kvadratmeter store fabrikken. Der produseres infusjonsvæsker, ampuller og hetteglass i plast, anestesilegemidler, desinfeksjonsmidler og Parkinsonmedisin i geléform.
Har bedt om å få bidra til norsk legemiddelberedskap
Halden Pharma er Norges største enkeltbedrift, og blant flere legemiddelfabrikker som kan bidra med beredskapsproduksjon av legemidler i Norge. Sammen ønsker de å inngå beredskapsavtaler med myndighetene og har fremmet ønsket flere ganger. Men per i dag peker departementene på hverandre, samt på EØS-regelverket, og foreløpig er derfor ingen slike avtaler inngått.
Både Halden Pharma-sjef Ian Cooper, leder for forretningsutvikling Nina Gabrielsen og seniorrådgiver for næringspolitikk i LMI, Monica Larsen, håper Vasvik kan bidra til å oppklare noen av uklarhetene og få departementene til å snakke sammen.
– Skal se hva jeg kan få til
– Det er dessverre mye silotenking i staten. Forvaltningen er et mangehodet troll der ingen av hodene prater sammen. Nå skal det sies at det nok ikke er vond vilje som ligger bak, det skyldes nok snarere at det er mye man må finne ut av. Men jeg skal se hva jeg kan få til, sier Vasvik.
Kan produsere kritisk viktige legemidler
Fabrikken i Halden er langt fra ny: den ble bygget i 1977 og har i mange år vært eid av Fresenius Kabi. I 2024 tok Prange Pharma over, fabrikken fikk navnet Halden Pharma og Cooper ble ansatt som daglig leder.
– Her jobber hele familier, noen ferske og noen som har vært her i store deler av sitt yrkesliv. De fleste er norske og svenske, men vi har til sammen over 50 nasjonaliteter representert her. Folk fra hele verden søker seg aktivt hit fordi vi har mange ettertraktede stillinger innen legemiddelproduksjon, sier Gabrielsen, som selv har jobbet der siden 2008.
Halden Pharma er kontraktsprodusent (CDMO), noe som betyr at de produserer på oppdrag fra andre selskaper. 95 % eksporteres ut av Norge. I tillegg har de Norges største kommersielle laboratorium, med 90 ansatte i kjemi og mikrolab, samt et stort lager med 18 000 palleplasser og store fryselagre.
– Vi er også den eneste fabrikken som produserer såkalte compounding-produkter utenom sykehusapotek. Vi leverer for eksempel sondenæring med livsviktig medisin til kritisk syke pasienter og pasienter som av andre grunner ikke kan spise selv. Vi får oppskrifter tilpasset hver enkelt pasient, og produserer og leverer dette over natta, forteller Cooper.
Fra fabrikken fraktes legemidler i lastebiler og videre enten med båt fra havna i Fredrikstad eller med fly fra Gardermoen.
– Vi er inspisert og godkjent av legemiddelmyndighetene i både USA og Europa, og har omfattende erfaring med å levere legemidler til markeder over hele verden. For å kunne bidra mer aktivt til beredskapsproduksjon i Norge trenger vi imidlertid langsiktige og forutsigbare signaler fra myndighetene, sier Gabrielsen.
Hærens sjeflege: – Det haster
Våre naboland gjør allerede tiltak. Svenske myndigheter har via det statlige selskapet APL (Apotek Produktion & Laboratorier AB) kjøpt en antibiotikafabrikk utenfor Stockholm for 700 millioner svenske kroner, for å sikre landets nasjonale antibiotikaberedskap.
Hærens sjeflege Jørn Einar Rasmussen har vært svært tydelig på at når norske legemiddelprodusenter sier at de kan produsere 70 % av legemidlene på NATOs liste over kritiske legemidler, må noe skje nå. Det holder ikke med et lager for 6 måneder hvis det bryter ut krig, og grenser kan stenges, så noe må også produseres nasjonalt.
Han mener det er betryggende at norske legemiddelprodusenter kan produsere viktige legemidler her hjemme, og at det haster.
Viktig å kunne utvide produksjonen
– Og så må det være skalerbart. Vi må ha mulighet til å skalere opp produksjon på kort tid og sørge for at det er en del av beredskapen. Klarer vi i tillegg å snakke med Sverige om antibiotika så vi ikke får resistensproblematikk.., sier Rasmussen. (Les mer: – Vær forberedt på krig).
Ingen risikoavlastning i Norge
Legemiddelproduksjon består av en lang verdikjede der ingredienser, aktive virkestoffer, emballasje mm er nødvendig for å få et ferdig legemiddel produsert. Denne verdikjeden er ofte fordelt over flere aktører, og som regel fra flere ulike land og regioner. Dette gjør også verdikjeden sårbar i forhold til handelsrestriksjoner eller stengte grenser.
– Det er derfor viktig at produsentene, som er tett på denne komplekse verdikjeden, er involvert i beredskapsplanene. Norge har kapasitet og produserer for de globale markedene, men problemet er nyetablering av produksjon eller kapasitetsutvidelse av eksisterende.En kontinuerlig investering er nødvendig for å opprettholde konkurransekraften og forsvare det høye lønnsnivået i Norge, sier Monica Larsen, som jobber med næringspolitkk i LMI.
Hun mener ett av problemene for produsentene er at det ikke finnes noen insentiver eller virkemidler i Norge de kan støtte seg på dersom de skal ekspandere for beredskap eller økt konkurransekraft
– Det finnes ingen virkemidler. Ingen risikoavlastning. Ingen programmer eller garantiordninger. Insentivene for å bygge og skalere produksjon i Norge er fraværende, og vi ser ikke de samme tiltakene for øke industrikapasitet som i EU, sier Larsen.
Europa satser
Europa ruster nå opp sin beredskapsevne, blant annet gjennom Critical Medicines Act. Samtidig virker det som Norge fortsatt inntar en mer avventende holdning, mener Cooper.
– Det finnes konkrete eksempler på at sentrale EU-land støtter lokale investeringer i legemiddelindustrien, mens Norge fremstår mer tilbakeholdne og usikre på hvilke muligheter som finnes innenfor dagens EU-/EØS-regelverk. Gjennom LMI arbeider vi for å gi norske myndigheter en felles forståelse av hva som faktisk er mulig i ledende EU-land, slik at de kan gjøre en riktig og grundig vurdering av mulighetene for Norge, sier Cooper.
LMI regner med å kunne presentere en tydelig benchmark-studie i begynnelsen av 2027, utarbeidet av et ledende uavhengig konsulentselskap.
Katastrofemedisiner: – Satsing på legemiddelindustri i Norge er lurt
Også katastrofemedisiner Fredrik Femtehjell Friberg mener det haster med å forberede landet vårt på forsyningssvikt, ifølge en artikkel han og medforfattere har skrevet i Tidsskrift for Den norske legeforening.
– Norge er blant verdens mest legemiddelavhengige land. Samtidig er vi langt fra tilstrekkelig forberedt på forsyningssvikt, skriver de.
Norske myndigheters svar om at vi skal importere legemidler fra andre europeiske land også dersom det blir krig, kan være en sårbar løsning, mener Femtehjell et. al..
– Norge kan rette en forespørsel til EUs sivile beredskapsordning, men forespørselen kan avslås ved samtidige behov, da medlemsland skal forhåndsprioriteres.
De mener et tettere samarbeid er nødvendig for å knytte Norge til et større marked – et marked hvor det aktivt jobbes med strategisk autonomi og økt egenproduksjon.
– En satsing på legemiddelindustri i Norge vil kunne gi en forutsigbar egenberedskap ved langvarige kriser, samtidig som det skapes en lønnsom næring i fredstid, skriver Friberg, Rrusta og Hellesøy.
Relaterte saker:
Industrisjefen: – En myte at vi ikke kan lage medisiner i Norge under en krise (Dagens Medisin)
Fire beredskapsvedtak i Stortinget: For lite konkret, mener Hærens sjefslege og LMI (Dagens Medisin)
Åpner døren på gløtt for nasjonal legemiddelproduksjon som beredskapstiltak (MedWatch)
Norsk industri kan produsere kritiske legemidler – DMP tviler på beredskapseffekten (MedWatch)
Krever kriseavtaler om norsk medisinproduksjon (Dagens Medisin)
Legemiddelberedskap krever tydeligere prioritering (Tidsskrift for Den norske legeforening)
Curida-sjefen: – Den viktigste beredskapen er å bygge sterk industri (MedWatch)
Kniven på strupen for norsk legemiddelberedskap (LMI)
– Vær forberedt på krig (LMI)
DMP på beredskapsbesøk hos Halden Pharma (LMI)
HOK-innstilling: Ingen beredskapsavtaler om legemiddelproduksjon, men styrket fokus på feltet (LMI)
Vil ha produksjon av flere legemidler i Norge (Dagens Medisin, 2020)