Etternavnet er fransk-norsk, og gjør at man er usikker på om man skal henvende seg på engelsk i den første eposten. Det viser seg å være unødvendig. Nicolas har fransk mor, trøndersk far og sørlandsk kone, og har vokst opp i Arendal – med fransk som morsmål.
– Men jeg lærte norsk parallelt tidlig, altså. Medisinstudiet tok jeg i Oslo, med unntak av ett år i Frankrike, forteller han.
Paradoksalt lite industri på medisinstudiet
Etter turnustjenesten og et drøyt år i jobb på sykehus, begynte han i legemiddelindustrien. Han har alltid vært nysgjerrig på denne yrkesveien, men han måtte finne det ut selv, for på medisinstudiet er det lite informasjon om legemiddelindustrien – til tross for at det er der medisiner utvikles.
– Utdanningsinstitusjonene bør bli flinkere til å løfte hvilke karrieremuligheter man har innen medisin, slik f.eks. NTNU gjør i ingeniørutdanningen. Der inviteres firmaer inn for å fortelle hva de jobber med. På medisinstudiet er man langt mer konservative, der er det sjelden snakk om private jobbmuligheter, og spesielt ikke legemiddelindustrien. Tvert om blir industrien sett på som noe negativt. Det er tilnærmet ingen informasjon om legemiddelutvikling, og i den grad industrien nevnes så er det i negative ordelag, der gamle saker trekkes opp. De snakker om smøring og korrupsjon. Det gir et så feil bilde, og nyutdannede leger starter sin yrkeskarriere med en forutinntatt holdning. I tillegg har mange leger bare sett salgssiden av legemiddelindustrien, og også den har utviklet seg mye de siste årene. Hadde leger visst hvordan det er å jobbe i et legemiddelselskap, sett alle sidene, møtt oss som jobber der og sett hvor strengt regulert vi er – både av myndighetene og av oss selv – er jeg overbevist om at mange flere hadde sett industrien som en spennende og meningsfull karrierevei, sier Vaugelade-Baust.
Han mener det skjeve negative inntrykket spesielt er problematisk nå som terapiene blir stadig mer kompliserte, og ikke nødvendigvis fullt utviklet når de blir godkjent. Legemiddelutviklingen krever et stadig tettere samarbeid mellom industrien og klinikerne både under utviklingen og etter at legemidlene tas i bruk.
– Mitt inntrykk er at leger som har vært mye involvert i forskning har et mye mer nyansert og realistisk bilde av industrien, og ser verdien av åpenhet, samarbeid og dialog. Men av og til gjør vi også feil, og det må vi tåle å høre.
Variert arbeidsdag
Vaugelade-Baust har to hovedjobber i Novartis. Han er medisinsk sjef for en nordisk avdeling som jobber med luftveissykdommer, og han er medisinsk sjef i Novartis Norge. Det er utfordrende å ha personalansvar for mange ansatte fordelt i fire land, men telefonsamtaler løser det meste.
– I den nordiske stillingen er jeg involvert i alt fra det medisinske til budsjetter og strategi, og jobben min er aldri lik fra uke til uke. Det gir meg energi. Det er mange kompetente kolleger med ulik faglig bakgrunn her, så man får innspill fra så mange vinkler. Dessuten er det internasjonale aspektet et pluss, jeg har daglig kontakt med folk fra andre land, og selv om vi i Novartis Norge utgjør bare 1 promille av Novartis globalt har vi tett kontakt med hovedkontoret. Da jeg var på hovedkontoret i Sveits for to uker siden møtte jeg folk fra 70 land, forteller han entusiastisk.
På kontoret i Nydalen i Oslo jobber det 130 leger, biologer, farmasøyter, økonomer og jurister, innen terapiområdene onkologi, luftveier, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer og immunologiske sykdommer (hud og ledd).
– Vi er en del av løsningen
Nicolas Vaugelade-Baust brenner for at nordmenn skal se verdien av bransjen han jobber i.
– Jeg skulle ønske allmenheten så på industrien som en del av løsningen, ikke problemet. For med de helseutfordringene vi står overfor, med en aldrende – og økende – befolkning, er en viktig del av løsningen de som faktisk tilbyr verktøyet legene trenger. Ja, vi er kommersielle og private, men det er ingen som hindrer et statlig firma i å utvikle medisiner heller. Per i dag er dette modellen, og det har vist seg å være en effektiv modell. Rundt 50% av økningen i levealderen kan tilskrives legemidler. Jeg er også stolt av selvjustisen legemiddelfirmaene har. Bransjens regler er enda strengere enn myndighetenes regler. Jeg er opptatt av at vi i Novartis skal tenke oss godt om på det vi gjør, tørre å beklage hvis vi gjør feil og endre kursen hvis det er nødvendig. Vi er opptatt av hvordan folk ser på oss, for vi er helt avhengige av folks tillit. Novartis består bare av mennesker, selv om vi er mange, sier Vaugelade-Baust.
Novartis globalt har rundt 120 000 ansatte, og er et av verdens største legemiddelselskaper. Novartis Institutes for BioMedical Research (NIBR), med over 6000 forskere og helsepersonell fordelt over mange land, er innovasjonsmotoren I Novartis. Hovedkontoret ligger i Sveits, men selskapet har ansatte i 142 land. Hvert år bruker Novartis rundt 10 milliarder dollar på forskning og utvikling av nye legemidler.
Les om flere leger i industrien:
Fra stolt sykehuslege til like stolt industrilege
Psykiatri, legemiddelindustri og myter