Virusfabrikken på Kløfta produserer for fullt

Inaktivert virus er en viktig komponent i vaksiner – også til fisk. I Pharmaqs fabrikk på Kløfta produseres det hver uke 2000 liter virus som fraktes til vaksinefabrikken deres i Overhalla.

Publisert 8. mai 2024

– Fabrikken i Overhalla er vår eneste kunde, sier site lead Lill Aarseth.

Der inngår de edle dråpene som en viktig ingrediens i noen av fiskevaksinene som produseres. I tillegg til vaksineproduksjon og bakterieproduksjon i Overhalla og virusproduksjon på Kløfta, har Pharmaq hovedkontor og forskningsavdeling på Skøyen i Oslo, analyseavdeling i Bergen og vaksinasjonstjenester og produksjon av vaksinasjonsmaskiner på Nesna i Nordland.

– Her på Kløfta produserer vi 4 virusantigen. Tre av dem til ulike laksevaksiner, og ett til en vaksine til Sjøabbor som lever i Middelhavet, forteller Aarseth.

Fra leide rom på FHI til egen fabrikk

Fabrikken i Ullensaker er relativt ny, og skiller seg ikke nevneverdig ut blant de andre industribyggene rundt.

– Vi startet byggingen i februar 2016, etter at virusproduksjonen ved Folkehelseinstituttet ble besluttet lagt ned, og allerede i november 2017 fikk vi tilvirkertillatelsen fra Direktoratet for medisinske produkter og kunne starte produksjonen. Fabrikken er på 2000 m2, i tillegg en lagerhall på 4000 m2, og er bygget som en state of the art single use site for antiseptisk farmasøytisk GMP-produksjon, sier Aarseth.

Fra venstre: Lill Aarseth, site lead på Kløfta, Monica Larsen, LMI, Bernt Martinsen, administrerende direktør i Pharmaq, Hanne Christophersen, direktør for regulatory affairs, Leif Rune Skymoen, LMI, Ina Tullut, LMI og Theeba Pratheeshkumar, driftsansvarlig ved virusavdelingen på Kløfta. Senior Quality Manager Hanne Skjerve var ikke til stede da bildet ble tatt.

Det betyr på godt norsk at den tilfredsstiller ekstremt strenge norske og internasjonale regler for legemiddelproduksjon, med alt det innebærer av renrom, laboratorier, ventilasjon, takhøyde og så videre. GMP står for Good Manufacturing Practice, altså god produksjonspraksis. De har kapasitet til å produsere virusantigen til flere hundre millioner vaksinedoser årlig, men har rigget seg slik at de ikke må jobbe skift og turnus. Alt foregår innenfor kontortid fra mandag til fredag. Unntaket er teknikerne som må være i beredskap i tilfelle noe uforutsett skjer i den automatisk overvåkede prosessen. Særlig i virusinaktiverings-tankene, det mest kritiske punktet i produksjonen. En temperaturforandring på 1-2 grader celcius her er nok til å ødelegge en batch på tusenvis av liter, som tar flere uker å produsere. 

Allerede for lite plass

Men fabrikken ble bygget for 25 ansatte. Nå, sju år senere, er de 45 og har litt trangt om plassen. Både plassmangel og etterspørsel gjør at de nå er i planleggingsfasen for å utvide med et solid påbygg.

– Vi er den heldige posisjonen at det er stor etterspørsel etter det vi lager, og vi har litt kapasitetsproblemer. Så vi har spennende planer om å utvide med både ny produksjonslinje og flere kontorplasser, sier administrerende direktør Bernt Martinsen.

Både Lill Aarseth og Senior Quality Manager Hanne Skjerve har jobbet i selskapet i mange år, og var med i teamet som bygget opp Pharmaqs virusproduksjon ved Folkehelseinstituttet (FHI) i 2011. FHI hadde produksjonslokaler for vaksiner fra 1995-2017, og leide også ut lokalene til norske og utenlandske firmaer. Pharmaq leide 4 av de 8 rommene. Men myndighetene vedtok allerede i 2012 at vaksineproduksjonen ved FHI skulle legges ned innen få år, og da bestemte Pharmaq seg for å bygge sin egen fabrikk. 

– Det er vi så glad for, for vi hadde masse folk med produksjonserfaring som kunne stått uten jobb, sier Aarseth.

Uppsala vs Ullensaker

Det er litt tilfeldig at valget falt akkurat på Kløfta, forteller direktør Martinsen.

– Det kunne ha blitt Uppsala. Men nærheten til forsknings- og utviklingsavdelingen vår på Skøyen, nærheten til Gardermoen og muligheten for stor takhøyde i bygget ble avgjørende. Å produsere virus er en teknisk vanskelig produksjon, så det var viktig for oss å kunne ha tett kommunikasjon med forskerne våre på Skøyen, som har utviklet virusprosessene. Det er også viktig å få varene ut på markedet så fort som mulig, siden virusene er en kritisk råvare til fiskevaksiner som bidrar til å sikre matforsyningen til millioner av mennesker, sier han.

Hva er egentlig virusproduksjon?

Så hva skjer egentlig innenfor de grå og anonyme veggene i den 2000 kvadratmeter store bygningen?

Driftsansvarlig ved virusavdelingen, Theeba Pratheeshkumar, og driftsansvarlig ved celleavdelingen, Morten Wetting, viser oss rundt og forklarer (se video øverst i saken).

Fabrikken består av to hovedenheter: celleenheten og virusenheten. I celleenheten oppskaleres små mengder celler fra ampuller til store cellefabrikker, der cellene fester seg i 40 lag. Deretter blir cellene inkubert på inkubatorrom, telt og sendt til virusavdelingen for å infiseres med virus. Etter infiseringen er det ny runde med inkubering før virusene kan høstes. Det gjøres ved å tømme cellefabrikkene i en stor tank. Her blir cellesuspensjonen filtrert gjennom filtre i ulike størrelser opp i en ny tank, der det tilsettes formaldehyd som dreper viruset, altså inaktiverer det. Det endelige produktet blir tappet på poser som sendes til Overhalla, der det altså blir brukt i fiskevaksinene som produseres der. 

– Dette er kompliserte prosesser som krever kvalifisert personell. Vi har mange hos oss med GMP-erfaring, og det tar minst 9 måneder å lære opp nye ansatte før de er operative. Operatørene våre har svært ulike bakgrunn, alt fra bioingeniører og næringsmiddelteknologer til personer med fagbrev innen prosessindustri,forteller siteleder Aarseth.

Arbeidsplasser, skatteinntekter og lavt klimaavtrykk

I tillegg til å bidra med arbeidsplasser til nærområdet og skatteinntekter til statskassen, har fabrikken lite utslipp og bruker nesten ikke kommunalt vann.

– Det eneste vannet vi bruker er filtrert vann kjøpt inn fra kvalifisert leverandør. Strøm er mer viktig for oss, der går det en del kilowatt. Så strømpriser er vi mer enn gjennomsnittlig opptatt av, forteller hun.

Monica Larsen, seniorrådgiver i LMI med ansvar for legemiddelproduksjon og næringsutvikling, sier Pharmaq er en svært viktig del av legemiddelindustrien i Norge.

– Pharmaq er et eksempel på en bedrift som både forsker, utvikler og produserer legemidler i Norge og som har sterke røtter i norske forskningsmiljøer. De er prototypen på suksess-bedrifter vi kan utvikle flere av i helseindustrien, sier Larsen.

Pharmaq er en del av internasjonale Zoetis, men har fått lov til å beholde det godt etablerte navnet sitt. Navnet – som er sammensatt av pharma og aqua – har de hatt siden etableringen i 2004.  I år kan altså det norske suksess-selskapet feire 20 år.

Les også:

Norske Pharmaq sørger for trygg mat til verden

Åpnet verdensledende vaksinefabrikk på Kløfta

Hver eneste laks er vaksinertUten fiskevaksiner – ingen oppdrettslaks