Petter Frost, som nå er direktør i Bioteknologirådet, har flere tiårs erfaring med forskning og utvikling av fiskevaksiner, og har mye av æren for virusvaksinene. Mens altså Dag Knappskog var sentral i utviklingen av de revolusjonerende bakterievaksinene for fisk på 1990-tallet, som bidro til å redusere antibiotikabruken med 99 %.
LMI har tatt en prat med de to bioteknologene, og hørt historier fra 1980- og 90-tallet – om prøving og feiling på veien fram mot vaksinene som i videreutviklede varianter brukes på fisk den dag i dag.
– Det er Dag og kolleger som Johan Glette og forskningssjef Per M Aasjord, de to sistnevnte dessverre avdøde, som kan ta æren for de revolusjonerende bakterievaksinene som kom på begynnelsen av 90-tallet. Jeg har gått i Dags fotspor, like bak. Mitt lille bidrag kom først midt på 90-tallet, men den teknologisk revolusjonerende virusvaksinen vi utviklet da, hadde ikke samme betydning på fiskehelsen som furunkulosevaksinene, understreker Frost.
Knappskog og Frost er uansett to av mange norske forskere vi kan takke for at Norge har fisk som en av sine hovedinntektskilder. De samme forskerne kan vi takke for at vaksiner har bidratt til å redusere antibiotikabruken hos fisk med formidable 99,95 % – samtidig med at næringen har vokst enormt.
I en sky av antibiotika
– Tidlig på 90-tallet sto man med betongblander på kaien for å blande antibiotika, som kom i trailerlass fra Sveits. Det var ikke akkurat bærekraftig, sett verken med datidens eller med dagens briller, sier Frost.
– Først kom Hitra-syken, og tidlig på 1990-tallet herjet furunkulosen. Det var containere fulle av død fisk overalt, minnes Knappskog.
Mye har skjedd siden den gang. 2024 ble intet mindre enn tidenes beste år for eksporten av norsk sjømat. Totalt eksporterte vi 2,8 millioner tonn frisk fisk, tilsvarende 38 millioner måltider, i fjor, melder TV2.
Men det er altså fiskevaksiner utviklet i Norge som har vært avgjørende for denne veksten innen lakseoppdrett. Med litt hjelp fra Nederland og USA, må sies.
– Revolusjonen kom i 1990-94, sier Frost.
Frost og Knappskog var unge og lovende på slutten av 1980-tallet. Frost som bioteknologistudent og Knappskog som bioteknolgistipendiat, og begge tilknyttet det som da het Norbio.
– Norbio var et ekte gründerselskap og holdt på å gå konkurs mange ganger. Av og til var jeg ansatt og av og til var jeg ikke ansatt, husker Frost.
Hitrasyken: – Da smalt det
– På begynnelsen av 80-tallet smalt det ordentlig da det som kalles Hitrasyke (fordi den oppsto på Hitra), og vibriose – to ulike bakterier som er i slekt med hverandre – rammet fiskenæringen hardt. Det kunne være total wipeout for de som drev næringen den gangen, så de gjorde det de kunne: de kjørte på med antibiotika og fikk kontroll på dødeligheten. Parallelt med dette begynte man å jobbe med muligheten for å bruke vaksiner i stedet. Man begynte med det man kalte «bad og dypp»-vaksiner, der man rett og slett dyppet fisken i vaksinebad som besto av vann og vibriosebakterier. Fisken tok opp bakterien og var beskyttet. Dermed fikk man et dropp i antibiotikabruken samtidig som man fikk kontroll på Hitrasyken, forteller Frost.
Furunkulose: – Da smalt det igjen
Alt var såre vel, inntil en annen bakteriesykdom kom til Norge: Furunkulose.
Fisk som er smittet av bakterien furunkulose blir alvorlig syke, med symptomer som utstående øyne, høy pustefrekvens, blodige byller og en rask død.
– Da smalt det en gang til. Og denne gangen virket ikke «bad og dypp»-vaksinering, husker Frost. Knappskog, som da fremdeles var stipendiat og hadde marinfisk som hovedtema, husker at de forsøkte å injisere vaksinen i stedet. Altså injeksjoner av en bakterie- og vannblanding som fisken tidligere hadde blitt dyppet i. Disse vannbaserte vaksinene virket litt, men det var ingen imponerende effekt.
Kunne olje være løsningen?
Men så fikk man ferten av noe som het oljevaksiner.
– Biomed, et amerikansk selskap med Ragnar Thorarinsson som salgsrepresentant i Norge, brakte med seg disse kontroversielle oljevaksinene. Ingen likte det, husker Knappskog.
Det var blitt brukt med suksess på blant annet kylling i Nederland, og gikk ut på at man tilførte en adjuvans – et hjelpestoff – som i dette tilfellet var olje, i vaksinen. Men mange veterinærer var skeptiske. Var det dyrevelferdsmessig innafor? Bivirkningene var blant annet sammenvoksinger i bukhulen på fisken, så enkelte foretrakk å prøve med antibiotika både to og tre ganger før de eventuelt valgte å innføre vaksinering.
– Vi bygde produksjonsanlegg med renrom og det hele ved et Statoil-eid fermenteringsanlegg i Stavanger, og produserte furunkulosevaksine og kombinasjonsvaksiner med glukan som adjuvans, forteller Frost. – Glukan er et sukkeraktig stoff isolert fra gjærsopp som stimulerer immunsystemet. Det funket ikke like godt som oljevaksinene, men vi klarte ikke å håndtere oljeteknologien i Norge. Særlig ikke i de enorme volumene som skulle produseres – vi snakker mange vaksinebatcher i industrielle volumer. Så vidt jeg husker krevde det totalt ca. 20 000 liter vaksine årlig for å kunne vaksinere laksefisk i Norge den gangen. Da kom nederlandske Intervet inn. De brukte teknologien i produksjonen av sine kyllingvaksiner, og var svært interessert i å produsere våre oljevaksiner mot furunkulose. Man kan si det sånn at de var avhengige av oss for å komme inn på fiskevaksinemarkedet, og vi var avhengige av dem for å få dem produsert. Norbio ble kjøpt av Intervet i 1993. De rigget anlegget i Nederland slik at de kunne produsere kyllingvaksiner én uke og fiskevaksiner den neste. Bakteriene de brukte, ble i starten produsert i Norge og Danmark. Og nå begynte furunkulosevaksinene virkelig å virke, forteller Frost.
Fisken ble frisk. Antibiokabruken stupte.
Revolusjonen som reddet næringen
– Det var helt fantastisk. Det er dette vi kaller revolusjonen som reddet næringen den gangen. Grafene er svært tydelige: bruken av oljebaserte vaksiner skyter i været, sykdommen går nesten ned til 0, og antibiotikabruken går rett i gulvet. Alt skjedde i løpet av 1,5 år, Pang, så sluttet vi nesten å bruke antibiotika i Norge. Det er en ganske kul historie, forteller Frost engasjert.
– Det var fantastisk. Det er jo et skoleeksempel på immunologi, og på hvor viktige vaksiner er for dyr og mennesker, sier Knappskog.
Sommerset I., Krossøy B., Biering E. and Frost P. (2005) Vaccines for Fish in Aquaculture. Expert Reviews in Vaccines, 4, 89-101.
Bivirkninger og skyhøye forventninger
Bivirkningene var en klar ulempe, men de har blitt mindre med tiden.
– I starten brukte vi doser på 0,2 ml. Etter hvert gikk man ned til 0,1 ml, og i dag bruker man 0,05 ml. Det har mye å si for bivirkningene, sier han.
Den andre ulempen var at forventningene ble skyhøye. Og ingen vaksiner kunne i realiteten måle seg med effekten av furunkulosevaksinen.
– Det at vi lagde en vaksine som utryddet en sykdom, gjorde at forventningene ble de samme til alle påfølgende vaksiner. De var liksom dårlige hvis de ikke ga 100 % beskyttelse. Verken vi eller noen andre har klart å lage vaksiner som har like god effekt siden, selv om de er aldri så gode, sier Knappskog.
Det skal også sies at ingen fiskesykdommer har vært like dødelige som furunkulose. Da denne nesten ble utryddet kom imidlertid mer marginale sykdommer frem. Sykdommer med lavere dødelighet, som IPN (infeksiøs pankreasnekrose) og PD (pankreassykdom).
Gjorde plass til virusvaksiner
Sammen med blant andre Karen Elina Christie og Leiv Sigve Håvarstein, utviklet Frost og kollegene en vaksine mot IPN. Den ble inkludert i en samlevaksine mot «alt» som ble lansert i 1995, og IPN-komponenten var verdens første vaksine til fisk basert på rekombinant DNA-teknologi.
– Jeg tok doktorgraden min på utviklingen av IPN-vaksinen. Isolert sett var betydningen av den helt marginal sammenlignet med furunkulosevaksinen, men den viste at vi hadde brutt en ny barriere: ja, vi kan faktisk utvikle fiskevaksiner mot virussykdommer også! Det akselererte en del investering i videre forskning på virusvaksiner, så i dag finnes det en del flere, sier Frost.
Fra håndvaksinering til robotvaksinering
All denne vaksineutviklingen har ført til vekst i andre sektorer. Den enes brød ble også den andres brød.
– Vaksinene utløste behov for praktiske verktøy. I starten måtte man manuelt vaksinere hver enkelt fisk. Det ga arbeidsplasser til vaksinasjonsteam som reiste rundt og vaksinerte for hånd. Behovet for anestesi var der fra starten, fordi det er viktig at fisken ikke føler smerte, og ikke minst ligger i ro når den vaksineres, for å unngå feilstikk. Så begynte man å raffinere injeksjonsutstyr slik at man fikk halvautomatiske sprøyter man kunne koble til liters-hetteglass med vaksine. Så kom etter hvert det man har i dag: vaksinemaskiner der roboter gjør deler av jobben. Underveis kommer et tilhørende behov for å utvikle utstyr som kan sørge for at tusenvis av fisk sovner samtidig, og sover i nøyaktig det antall sekunder eller minutter som kreves. Du har pumpesystemer, slangesystemer og transport, og underveis et stadig større volum av fisk. En kaskade av tilleggsnæringer og store ringvirkninger, rett og slett, sier Frost.
Deler æren for frisk fisk
Begge er stolte av det de har vært med på, men er nøye med å dele æren med en svært lang rekke andre navngitte nordmenn, selskaper og institusjoner.
Norsk laks er blitt verdens mest populære fisk, og metter millioner av mennesker verden over. Norge har ca. 53 prosent av det globale laksemarkedet og i 2024 eksporterte vi over 1,2 millioner tonn laks til 113 land, ifølge Norges sjømatråd. Lakseeksporten har stor økonomisk betydning for landet vårt. Oppdrettsnæringen genererte skatteinntekter på 18,6 milliarder kroner i 2018. Disse skatteinntektene bidrar til å finansiere offentlige tjenester og velferdsgoder som kommer alle nordmenn til gode.
Takk for maten!
Dag Knappskog er utdannet bioteknolog fra Universitetet i Bergen, og har siden 1988 jobbet med fisk og fiskehelse – blant annet som prosjektleder og forskningssjef – Norbio, Intervet-Norbio, Intervet-Schering Plough og MSD Animal Health, samt som administrerende direktør i Vaxxinova Norway. I dag er han salgsdirektør i Blue Analytics.
Petter Frost er utdannet bioteknolog fra Universitetet i Bergen, og har doktorgrad i molekylærbiologi. Han har i ulike perioder siden 1988 jobbet med utvikling av vaksiner til fisk – blant annet som prosjektleder og forskningssjef i Intervet Norbio, og etter hvert (2009-2020) administrerende direktør da det ble MSD Animal Health Innovation AS. I dag er han direktør i Bioteknologirådet.
Les også:
Norske Pharmaq sørger for trygg mat til verden
Uten fiskevaksiner – ingen oppdrettslaks
ILAB sørger for at forskning på vaksiner og legemidler til fisk kan gjøres i Norge