– Jeg kjøpte en kopp kaffe i dag som koster tre ganger så mye som vi betaler for våre viktigste antibiotika. Antibiotikaprodusentene sliter.
Det sa Christine Årdal, forsker ved Folkehelseinstituttet, under et antibiotikamøte LMI arrangerte rett før jul.
Budskapet var det samme fra samtlige innledere på møtet, og i rapporter og uttalelser fra industrien de siste årene: det er ikke bærekraftig å produsere og utvikle antibiotika når de både skal brukes minst mulig og koste minst mulig.
En lenge etterspurt prisøkning
Nå har Legemiddelverket tatt et viktig grep:
Antibiotika er viktige legemidler og forsyningen er sårbar. Derfor øker vi prisen på en gruppe eldre antibiotika, som på grunn av lav pris og lite salgsvolum, kan risikere å forsvinne fra det norske markedet, skriver de på sine nettsider i dag.
– Lav pris har vært et tema som har gått igjen når vi diskuterer situasjonen med legemiddelfirmaene. Antibiotika er viktige legemidler, og vi øker derfor prisen for å gjøre det mer attraktivt å levere til Norge. Vi har spesielt tatt hensyn til legemidler til barn. Prisøkningen skal komme produsenten til gode, sier enhetsleder Hallstein Husbyn.
Han presiserer at prisøkningen for pasientene ikke blir så stor.
– For eksempel vil prisen på en antibiotikamikstur øke fra 100 til 150 kroner. Det er bedre med litt høyere pris på antibiotikapakningene enn at de forsvinner fra det norske markedet, sier han.
– En svært god – og viktig – nyhet
I Norge bruker vi i hovedsak smalspektrede, lite resistensdrivende, gamle og billige antibiotika. Fordelen er at det er lite resistens og dermed få antibiotikaresistens-relaterte dødsfall her i landet. Enn så lenge. I mangel av smalspektrede må man ty til bredspektrede, og dermed øker resistensutviklingen.
Rådgiver på folkehelsefeltet i LMI, Anne Margrethe Hausken Nordberg, sier LMI lenge har jobbet for prisøkning på eldre antibiotika.
– Vi er spesielt glade for at dette vil øke leveringssikkerheten for legemidler til barn. I kampen mot antibiotikaresistens er det svært viktig at smalspektret antibiotika brukes i de tilfellene hvor det er mulig. Her har norsk helsevesen vært et eksempel til etterfølgelse internasjonalt, og det grepet som tas nå bidrar til at vi fortsatt vil kunne være det, sier Hausken Nordberg.
Etterspurt også av Sykehusinnkjøp
En annen av forkjemperne for høyere priser på antibiotika er Sykehusinnkjøp.
– Vi innkjøpere har vært for effektive. Vi har hatt for mye fokus på pris, så det blir ikke bryet verdt for firmaene å levere disse legemidlene. Det er ikke mye i samfunnet som har hatt så liten prisvekst som dette i løpet av de siste årene. Og i tillegg til at produktene er altfor rimelige, er volumene veldig små. Da er det tøft å være produsent å skulle gi seg i kast med masse ulike pakninger og sikre beredskap, sa Eirik Sverrison, prosjektleder i Sykehusinnkjøp under LMIs tidligere omtalte desembermøte.
Netflix-modell i Storbritannia
Under Arendalsuka 2022 gjestet Dame Sally Davies LMIs møte om antibiotikaresistens. Davies er tidligere sjefsoverlege for britiske myndigheter, nå Storbritannias spesialutsending på antibiotikaresistens.
– Bioteknologiselskaper som prøver seg på å utvikle nye antibiotika, går konkurs ellers liter kraftig økonomisk. Årsaken er at man ikke kan tjene penger på antibiotika fordi det helst ikke skal brukes, sa hun.
Med blant andre Davies i spissen lanserte Storbritannia i 2019 verdens første pilot for en ny økonomisk modell med mål om å sikre tilgang til ny antibiotika. Det gjøres ved å prøve ut nye metodevurderinger og nye betalingsløsninger som kan stimulere til utviklingen av antibiotika som kun skal brukes mot resistente infeksjoner. Piloten gjøres med to ulike antibiotika i en Netflix-lignenede løsning, der samfunnet betaler for sikker tilgang på effektiv antibiotika.
Også Sverige har kommet langt i å utvikle modeller for å sikre tilgang på effektiv antibiotika, og har i en egen pilotstudie gjort avtale med fire legemiddelselskaper. Målet er å utvikle anbudsmodeller som kan sikre at godkjente antibiotika forblir tilgjengelig for svenske pasienter.
Spente på den nye AMR-strategien
– At Norge nå har økt nivået på apotekenes innkjøpspris og trinnpris på 15 virkestoffer, i hovedsak antibiotika som brukes i primærhelsetjenesten, er et viktig steg i riktig retning. Nå er vi spente på hvilke elementer Helse- og omsorgsdepartementet vil legge inn i den nye strategien mot antimikrobiell resistens. LMI jobber for alternative betalingsløsninger for nye antibiotika, i form av at leverandører får et avtalt beløp årlig uavhengig av salgsvolum. A la Netflix-modellen fra Storbritannia. Slik kan man løse utfordringen med at leverandører av nye antibiotika har gått konkurs, fordi det nye legemidlet ikke skal brukes før ingen andre antibiotika har effekt, sier Hausken Nordberg.
Les mer:
Skal virkelig livsviktig antibibiotika være billigere enn kaffe?
– Krever langt flere liv enn koronapandemien
Utålmodige etter nye finansieringsløsninger for antibiotika
Antibiotikaresistens – nye finansieringsmodeller som en del av løsningen (Pfizer-rapport)
– Det er total markedssvikt i antibiotikamarkedet
Industrien oppretter fond i kampen mot antibiotikaresistens