– Det kommer også an på hvor mange legemidler de velger å ta med, sier Leif Rune Skymoen, daglig leder i Curida.
Det er ingen anlegg i Norge i dag som kan produsere antibiotika, så det må enten bygges et helt nytt anlegg, eller et eksisterende produksjonsanlegg må bygges om, forteller han. Helt siden han ble daglig leder i Curida i 2015 og etablerte selskapet sammen med de ansatte, har de jobbet for å få norsk legemiddelproduksjon og -beredskap høyere på dagsorden hos norske beslutningstakere og blant folk flest. Han mener pandemien har ført til at langt flere enn tidligere ser fordelen med å produsere viktige legemidler i Norge.
Sårbare uten lagre og produksjon
– Det er en større anerkjennelse nå, av at vi som samfunn er sårbare når vi importerer nesten 100% av alle legemidlene vi bruker. Den tryggeste løsningen er å produsere mer legemidler i Norge. Men for å skalere opp norsk produksjon må det investeres i maskiner og bygg, og vi må ha påfyll av kompetanse. Det har tatt 40 år å bygge opp kompetansen vi har i Curida, så dette er ikke gjort i en fei. Antibiotikaproduksjon er avansert og krever mye av både fasiliteter og kompetanse. Når det gjelder andre kritiske legemidler vi gjerne vil ha produksjon av i Norge, er også dette i hovedsak eldre, godt utprøvde legemidler som har gått av patent og som er rimelige på pris. Alt dette er fullt mulig å produsere i Norge, men det må gjøres i samarbeid med myndighetene for å sikre at det blir økonomisk bærekraftig for produsentene. Man må også se litt større på det enn bare produksjon av enkelte kritiske legemidler. Det må bygges gode beredskapsmodeller.. Ansvaret for legemiddelberedskap må plasseres tydelig på nasjonalt nivå, slik at noen faktisk har myndighet og midler til å gjennomføre det som skal til; gode lagre av legemidler vi kjøper fra utlandet, og nasjonal produksjon av viktige legemidler, sier Skymoen.
Holder seg unna Elverum
På Curida på Elverum produseres i dag flytende legemidler, blant annet injeksjonspreparater. Her jobber over 100 ansatte. I produksjonslaben på Ås jobber rundt 10 ansatte. Til tross for koronapandemien går produksjonen for fullt.
– Vi er den heldige situasjon at vi har tilnærmet normal produksjon både på Elverum og på Ås. Våre dyktige ansatte har håndtert situasjonen på fremragende vis. På Ås er alle på fabrikken, mens i Elverum har vi gjort det slik at fabrikkledelsen og alle i produksjonen som må være fysisk til stede for å få gjort jobben sin, er på fabrikken, mens resten jobber hjemmefra. Vi var tidlig ute med å innføre restriksjoner på eksterne besøk. Vi har også stengt kantina og gjort andre tiltak for å beskytte de ansatte. Vi er glade for at ingen er blitt syke, slik vi fryktet i starten at mange skulle bli, og vi er glade for at vi ikke har gått tom for råvarer. Vi har heldigvis sikret oss råvarer i lang tid fremover. Det eneste som har vært litt utfordrende er at vi har noen ansatte som er bosatt utenfor Norge. De har først kunne komme fysisk på jobb denne uka. Vi er dessuten avhengige av rekruttering av kompetanse fra utlandet, og det er også utfordrende nå.
Selv har Skymoen de siste ukene jobbet mest fra hjemmekontoret i Bærum, og holdt seg unna fabrikken i Elverum, av smittevernhensyn.
– Vanligvis er jeg i Elverum 1-2 dager i uka, og resten av tiden på kontoret vårt i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Men nå har jeg bare vært på fabrikken én gang siden pandemien brøt ut. I Elverum er det lite koronasmitte, mens jeg bor i den kommunen i Norge som har 3. mest smitte. Derfor har jeg tenkt at det er best for alle i Elverum at jeg holder meg borte, sier Skymoen.
Legemiddelindustrien kan hjelpe andre næringer
Han mener legemiddelindustrien er i en heldig situasjon i denne pandemien, fordi det er en bransje som ikke opplever at kundene bir borte, og som derfor klarer seg gjennom krisen – i motsetning til mange andre næringer. Derfor hviler det et ekstra ansvar på legemiddelbransjen, mener han.
– Legemiddelbransjen er viktig – og heldig. Vi må huske at rundt oss har vi den høyeste arbeidsledigheten siden andre verdenskrig. Vi har et ansvar for å bruke våre leverandører, slik at de fortsatt er der når vi kommer ut av krisen. Det kan være alt fra råvareprodusenter til reklamebyråer, budselskaper, leverandører av tekniske løsninger og så videre.
Flere ser at industrien trengs
Han tror det kommer noe godt ut av pandemien – på sikt.
– Ja, det tror jeg. Det er en uønsket situasjon vi har havnet i, men samtidig er det en anledning til å lære hva som må være bedre neste gang en krise rammer. Jeg tror mange har lært mye. Flere ser nytten av å ha farmasøytisk industri i Norge. Ikke bare produksjonsbedrifter, men også de store internasjonale selskapene. Når mange land kjemper om de samme legemidlene, er det de lokalt ansatte i de globale selskapene som sørger for at medisinene blir levert akkurat hit. Det er viktig for norske pasienter at det jobber en dyktig stab i de ulike firmaene i Norge. Det er ekstra viktig at vi som bransje nå viser at vi er en del av løsningen, at vi bidrar med produkter og tjenester som er helt nødvendige for at helsevesenet skal fungere. Både i en normalsituasjon og nå i unntakstilstand.
Les også:
Er blant lederne i jakten på koronavaksine
Produserer vaksiner på harde livet
Håper å ha COVID-19-medisin klar i 2020
Donerer medisiner og bygger om fabrikker
Bidrar med både medisiner og testutstyr
Tusenvis av våre forskere jobber på spreng
Våre fabrikker er i full drift
Universell kreftvaksine kan bli forsinket