Medisinstudenter positivt overrasket over legemiddelindustrien

- Jeg er veldig imponert over de ansatte i legemiddelindustrien, over kunnskapsnivået, pasientfokuset, og over hvor strengt regulert denne bransjen er!

Publisert 9. september 2021
SOMMERJOBB I INDUSTRIEN: Øverst fra venstre: Mohammed, Magnus, Janeni, Anne Gro og Ingrid.

Det er kort oppsummert den samlede tilbakemeldingen fra fire medisinstudenter og én helseøkonomistudent, etter at de har jobbet 6 uker i hvert sitt legemiddelfirma i sommer. De hadde lyst til å prøve noe annet enn å jobbe som pleieassistenter, som er den vanligste sommerjobben de første semestrene.  

Helt nytt tilbud

Det er første gang i historien at helsefagstudenter får tilbud om sommerjobb/internship i legemiddelindustrien i Norge. Ordningen – som i første omgang var en pilot – kom i gang etter initiativ fra Studentforeningen for medisinsk innovasjon (Smi), og i samarbeid med Universitetet i Oslo. Universitetet betaler halvparten av lønningen, legemiddelselskapet den andre halvparten. Målet er at studentene skal utvikle kompetanse innen forskning, teknologi og innovasjon, samt bygge nettverk. Og interessen viste seg å være stor, både blant studenter og legemiddelselskaper. Noen av selskapene ville gjerne ha flere studenter. Hele 86 studenter søkte på 8 stillinger. Dermed ble antall stillinger utvidet til 27. Nesten halvparten av medisinstudentene som søkte fikk tilbud om internship, mens 30% av studentene på helseledelse og helseøkonomi fikk plass.

Anne Gro, Mohammed, Ingrid og Janeni er medisinstudenter, mens Magnus studerer helseøkonomi. De har tilbragt sommeren hos Roche, Novartis og Takeda, og jobbet med hver sine prosjekter som de respektive firmaene trengte hjelp til. LMI tok en prat med dem både før de startet, og etter at sommerjobben var fullført. Har inntrykket av industrien endret seg, tro? Og har de lært noe?

Anne Gro Parnemann
Medisinstudent 2. år, internship hos Takeda

Anne Gro Parnemann. Foto: privat

– Jeg ser på dette som en unik mulighet til å få kontakt med potensielle fremtidige arbeidsgivere og kolleger, samtidig som jeg syns prosjektet høres veldig interessant ut. Jeg skal jobbe med å teste et screeningverktøy for søvnproblematikk for barn, og skal jobbe litt hos Takeda og litt hos en overlege på Ahus, sa hun før sommeren.

Hun har lagt merke til at industrien ikke alltid fremstilles i et godt lys.

– Men etter å ha blitt introdusert for de som jobber i Takeda merket jeg fort at vi alle har felles mål: at pasientene skal få det bedre. Kollegene i Takeda er veldig åpne, og de har ingen skjulte agendaer, sier Parnemann.

Hun har også studert psykologi i fem år, og ser for seg en jobb i psykiatrien.

– Et tett samarbeid mellom psykiatrifeltet og legemiddelindustrien er utrolig viktig for begge parter. Å få innsikt i et stort legemiddelselskap som Takeda har derfor vært lærerikt. I tillegg liker jeg det internasjonale aspektet ved selskapet, som har gitt innsikt i muligheter jeg ikke visste om fra før. Jeg sitter med et veldig godt inntrykk av arbeidsmiljøet her. Det virker som det er mye humor blant de ansatte og alle ønsker å hjelpe hverandre, sier hun til Takeda.

Les mer om hennes opplevelser i Takeda på takeda.com

Mohammed Al-Mashhadani
Forskerlinjestudent 3. år, internship hos Novartis

Mohammed Al-Mashhadani. Foto: Privat

– Dette er en fantastisk mulighet, sa Mohammed før han startet sommerjobben.

Han fortalte at han søkte på internshipet fordi han ble veldig nysgjerrig på bransjen.

– Jeg ville lære mer om hvordan det er å jobbe i et internasjonalt selskap, finne ut hvordan kompetansen fra medisinstudiet integreres i praksis og ikke minst utforske mulighetene i legemiddelbransjen. Det er en helt ukjent bransje for meg, derfor har jeg prøvd å ikke høre så mye på fordommene på forhånd. Under pandemien har jeg jo blitt veldig nysgjerrig på vaksineproduksjon og generell legemiddelproduksjon, noe jeg ikke har tenkt så mye over tidligere. Jeg har fått to helt fantastiske veiledere i Sigrid Marie Blom og Kristina Malene Ødegaard, der vi skal jobbe med et prosjekt om hjertesvikt og kunstig intelligens. Jeg er fra før av veldig interessert i hjertesvikt og det kardiovaskulære systemet, og vi skal utvikle et klinisk beslutningsverktøy ved hjelp av kunstig intelligens, i samarbeid med Ahus. Så dette blir en fantastisk mulighet til å utvikle og fordype meg i disse temaene, bygge nettverk og utvikle meg som person, sa Mohammed.

Mohammed har opplevd mye i sitt unge liv. Han kom til Norge som flyktning i 2015. En reportasje på tv2.no forteller at han er født i Irak, men flyktet derfra med familien i 2006 da han var 10 år gammel. De flyktet til Syria. Men i 2011 brøt det ut krig også der, og han opplevde at skolen hans ble bombet og alle klassekameratene hans omkom. Familien flyktet igjen. Denne gangen i gummibåt fra Tyrkia til Hellas. I 2015 kom familien til Norge, og drøyt fire år senere kom han inn på medisinstudiet ved Universitetet i Oslo.

– Jeg er godt kjent med fordommer i samfunnet. Jeg er muslim, jeg heter Mohammed, jeg er flyktning – alt trekker ned. Men som flyktning må man bare gjøre det beste ut av det for å kunne bidra i samfunnet. Jeg ønsker å være en ambassadør og et forbilde for landet mitt, og til tross for navnet mitt, bakgrunnen min og flukten min, kan jeg likevel få til noe som er positivt og fint. Og nå får jeg jobbe med noe jeg brenner for, sier han.

Da LMI snakket med ham etter sommerjobben, var han positivt overrasket.

– Jeg har blitt kjent med så mange mennesker, inkludert nøkkelpersoner på feltet mitt, og fått oppleve hvordan det er å være legestudent i industrien. Jeg har lært mye om litteratursøk, lest en rekke vitenskapelige artikler, og lært hvordan legemidler lages og utvikles – inkludert de ulike fasene i kliniske studier. Det lærer vi lite av på studiet, så det har vært utrolig spennende, og har vært en viktig start for meg nå som jeg begynner på forskerlinjen. Det som overrasket meg mest, er hvor godt regulert denne bransjen er. Jeg ble også overrasket over hvor mange muligheter det er i bransjen, at man kan engasjere seg i det man er interessert i. Noe annet som overrasket meg positivt var hvor snille og hyggelig mennesker det er som jobber i industrien. De tok så godt imot oss, jeg følte meg sett og hørt, sier Mohammed.

Ingrid Osland Lexow
Medisinstudent 3. år, internship hos Novartis

Ingrid Osland Lexow. Foto: privat

Ingrid Osland Lexow sier at hun søkte på internship i Novartis fordi hun syntes det hørtes gøy ut med litt nye utfordringer, samtidig som hun kunne lære om legemiddelindustrien.

– Det er en industri og en karrieremulighet vi lærer veldig lite om på medisinstudiet. Man hører mye om den bransjen, og blir nysgjerrig. Jeg går inn i denne jobben uten fordommer og med en innstilling om at legemiddelindustrien blir en viktig samarbeidspartner for meg når jeg blir lege. Industrien burde vi ha et tettere samarbeid med enn i dag, for vi er jo avhengige av deres produkter for å kunne gjøre en god jobb som lege, sa Lexow til LMI før hun startet.

I Novartis har hun, sammen med en annen student, jobbet på to prosjekter: ett som går ut på å kartlegge hvordan legemidler går gjennom de kliniske utprøvingene og deretter blir godkjent på markedet, og ett der de skulle kartlegge behandlingen av, og forskningen på, tung depresjon.

– Jeg er veldig imponert over hvor imøtekommende Novartis har vært, og hvor godt de har tatt vare på oss. De var genuint interessert i å bli kjent med oss, selv om vi bare skulle være der i 6 uker, og de svarte gladelig på alle spørsmål vi hadde, om det så tok en time. Det jeg ble overrasket over var hvor godt regulert denne bransjen er. Det som også overrasket meg var at alle jeg møtte i Novartis hadde pasienten i fokus – ikke økonomisk gevinst, slik mange kanskje tror. De ønsker oppriktig å finne gode løsninger for både dagens og morgendagens pasienter. Det var bare gøy å presentere prosjektet jeg jobbet med, og egentlig en ære at så mange ansatte satte av tid til å høre om det vi hadde jobbet med i sommer. Jeg syns dette har vært en veldig god og realistisk introduksjon til arbeidslivet som lege i legemiddelindustrien, og jeg kan varmt anbefale å søke sommerjobb gjennom SMIs internship-ordning neste år, sier Lexow.

Janeni Jeevanathan
Medisinstudent 2. år, internship hos Novartis

Janeni Jeevanathan. Foto: privat

Janeni Jeevanathan sier hun søkte på sommerjobben i Novartis av ren nysgjerrighet.

– Jeg har ikke hørt så mye om legemiddelindustrien før, for den snakkes det ikke om så mye på medisinstudiet. Jeg har hatt en veldig god opplevelse, og har aldri hatt en så bratt læringskurve. Det har jo vært mest faglig, siden mange av de ansatte var på ferie. Mitt prosjekt handlet om å skrive medisinsk informasjon om aterosklerose på firmaets nettsider, helt fra cellenivå til folkehelsenivå. Først hadde jeg to timer med en veileder som har en doktorgrad innen cellebiologi, som lærte meg litt om aterosklerose og høyt kolesterol. Det fungerte egentlig som et agn, for det var veldig interessant å høre på, og jeg fikk lyst til å lese og lære mer om dette feltet – både for min egen del, og for å kunne levere en så god tekst som mulig til Novartis. Det å nå vite at denne sykdommen er så vanlig, samtidig som jeg forstår mekanismen bak den, det er veldig nyttig, sier Janeni.

Hun sier at den første uken, da de fleste i Novartis fremdeles ikke hadde tatt sommerferie, hadde de mange introduksjonsmøter der de lærte om hvordan industrien fungerer, hvordan kliniske studier kommer til Norge, og hvordan medisiner utvikles i ulike faser.

– Vi ble veldig godt mottatt. De ansatte var alltid veldig åpne, tilgjengelige og positive, og passet på at vi hadde det bra. Jeg har nå fått et innblikk i hva man kan gjøre som lege i industrien. Det går mye på å samarbeide med leger utenfor industrien, og dele den kunnskapen man har. Det at man har mulighet til å samarbeide på tvers av det offentlige og private mener jeg er veldig viktig. Det har jeg innsett nå. Det offentlige har ressurser og kunnskap som det private ikke har, og omvendt. Samarbeider man, kan man komme veldig langt. Og jeg har sett at det er pasientens behov og ønsker de alle vil ta vare på, til syvende og sist. Jeg har også sett at Novartis som firma må forholde seg både til det offentlige i Norge, og Novartis globalt – og må ta hensyn begge veier hele tiden. Så det er mye for dem å forholde seg til, veldig strenge reguleringer – særlig i Norge. Og det er mye prøving og feiling før en medisin kommer på markedet, det er faktisk bare et fåtall av medisinene det faktisk blir noe av. Så det krever mye tid og ressurser. Det er fortsatt mye i industrien som er helt ukjent for meg, men jeg syns jeg har fått et ganske godt og positivt perspektiv fra den korte perioden jeg var der.

Magnus Bangum
Helseøkonomistudent 2. år, internship hos Roche

Magnus Bangum. Foto: privat

Magnus Bangum hoppet rett fra bachelor i statsvitenskap til helseøkonomistudier, og er nå så vidt i gang med 2. året på masterstudiet. Han endret holdning fra skeptisk til interessert i løpet av det første året på helseøkonomistudiet, og gikk inn i sommerjobben med en viss kunnskap om bransjen.

– Da jeg så muligheten til å jobbe i legemiddelindustrien i sommer, og hørte om prosjektet til Roche, ble jeg veldig interessert. Prosjektet handlet om å se hvordan man implementerer nye legemidler i sykehusene. Før var jeg skeptisk til industrien, man har jo hørt mye fordommer og rykter. Men etter at jeg begynte på helseøkonomi og leste om selskapene, skjønte jeg at inntrykket jeg opprinnelig hadde, nok ikke var helt riktig. Det finnes jo ikke noe ondsinnet ved å utvikle medisiner som er bedre enn de som finnes fra før, og som kan gjøre de allerede eksisterende medisinene rimeligere, slik at ressurser frigjøres til andre ting. Og ettersom jeg har snakket med flere folk i industrien, både leger og andre, så innser jeg at det bare er kjempeflinke folk som er genuint interessert i fagfeltet, og som gjør en viktig jobb. Det er ikke menn i dress som prøver å tjene så mye penger som overhodet mulig.

Han sier sommerjobben i Roche har bekreftet dette inntrykket, og i grunnen forsterket det.  

– Jeg har lært veldig mye – mer enn jeg har lært på universitetet – om hvordan ting fungerer og henger sammen. På universitetet lærer vi det teoretiske, her har jeg lært det praktiske. Dette er en erfaring jeg kommer til å ha god bruk for senere i arbeidslivet også. Jeg gikk som sagt inn i jobben med et relativt positivt inntrykk av industrien, og går ut igjen med et enda mer positivt inntrykk. Folka som jobber der har en genuin interesse i å produsere medisiner og få dem ut til pasientene sine, og det er et veldig stort fokus på at dette skal bedre og forlenge livet til pasienter. Det er en veldig sympatisk holdning hos de ansatte i industrien, og de er dessuten innmari flinke og bidrar med ekstremt mye kunnskap som jeg har hatt stor nytte av. Jeg kan absolutt se for meg å jobbe i industrien når jeg er ferdig med masteroppgaven om et år, og jeg har faktisk allerede begynt å jobbe deltid hos Abbvie, sier Magnus.

Ikke overrasket over interessen

Det var student Mathias Kaurstad Morthen som startet SMI i 2017, og som allerede da hadde klare tanker om en slik internship-ordning. Men praktiske ting måtte på plass først. Nå er det internship- og næringslivsansvarlig Birk Stokke Hunskaar som holder i praksisplass-ordningen, og han er ikke overrasket over at interessen var så stor.

Birk Stokke Hunskaar. Foto: privat

– Som medisinstudent får du ikke autorisasjon som skiller deg fra noen andre arbeidstakere før etter fire år, så de stiller formelt som andre ufaglærte arbeidstakere. Dermed jobber mange som pleieassistenter i flere somre, og mange syns det er lite utfordrende. De får ikke brukt hele ferdighetsspekteret sitt. Det at vi har fått så voldsom interesse for internship-plassene i sommer, er også et tegn på at studentene ikke har behov for enda en sommer som pleieassistent, sier Hunskaar.

For SMI og Hunskaar vil tiden fremover handle om å videreutvikle ordningen til neste sommer.

–  Internship-ordningen er noe vi håper er kommet for å bli. Vi er veldig glade for å tilby den, og arbeidet fremover vil bestå i å forbedre ordningen , sier han.

Les mer om internship-ordningen på SMIs nettsider

– Et viktig skritt for å minske gapet

Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon ved Universitetet i Oslo, er også stor tilhenger av ordningen.

– Denne avtalen er et viktig skritt for å minske gapet mellom næringsliv og akademia. Vi er avhengige av å skape samarbeid mellom de ulike delene av samfunnet for å løse de globale utfordringene vi står overfor på en bærekraftig måte, sa Sandset til UiO tidligere i år, da om avtalen med Roche.

Visedekan for internasjonalisering og innovasjon ved Det medisinske fakultet, Hilde Nebb, har tidligere uttalt til Khrono at at pilotprosjektet passer godt inn i tankesettet fakultetet har om innovasjon.

— Vi ønsker å synliggjøre nye karriereveier, i tillegg til at man skal ta mer kunnskap i bruk. Dette er også et uttalt mål fra myndighetene gjennom Helsenæringsmeldingen. Vi ser at vi har et stort potensiale for å drive med innovasjon, sa Nebb.

Les også

Industrien presenterte seg for studenter

Brenner for bransjen

Fant sin plass i industrien

Fra stolt sykehuslege til like stolt industrilege

Psykiatri, legemiddelindustri og myter

Anestesilege med mange år i lufta

Ønsker fokus på verdisetting av fremskritt